PISIL

Forfatter:
          Mikkjel Fønhus

Forlag:
       Aschehoug

Antall sider:
             103

Tettskrevne sider: 
                  Middels

Annet:
      Denne boka inneholder også fortellingene 
      «Tikkéten» (12 sider) og «I midnattssol og
      mørketid» (80 sider). 
      Boka har en innledning av Johan Borgen.
      Til sammen har boka 219 sider.

Terningkast:
            /-------\
            | o   o |
            |   o   |
            | o   o |
            \-------/
                                    Forts. side 18.


Pisil er huskatt på Kjeldemoen, hos Anton og
Torine, og i boka følger du Pisils liv på gården.
  Pisil skal snart ha unger, men hun føler seg ikke
helt trygg inne, derfor får hun ungene i et lite
rom under gulvet i låven. Anton og Torine blir
urolige når hun ikke kommer inn om kvelden, slik
hun pleier, men neste morgen etter at Torine har
vært i fjøset og mjølka Rosa, kua deres, sitter
Pisil der og vil ha mjølka si. Torine og Anton ser
at hun har blitt tynnere og skjønner at hun har
fått ungene sine ute. Pisil går ofte ut til ungene
sine, men en dag er hun urolig og går bare fram og
tilbake på låvebrua og mjauer. Anton og Torine tror
det har hendt noe med ungene. 
  Harald Brøtin har en sølvrevfarm på Tøsteinrud og
har en revunge som mora ikke vil ha noe med å
gjøre. Da får han høre om Pisil som har mista
ungene sine og spør Anton og Torine om de tror
Pisil kan ta seg av revungen de første seks-sju
ukene. Dette klarer Pisil og får ei fin pute og
ligge på av Harald Brøtin.
  En sommer blir Pisil tatt med opp på ei seter som 
Anton og Torine har leid, men rømmer tilbake til
Kjeldemoen. Anton henter henne opp til setra igjen,
men hun klarer å rømme igjen. Både Anton og Torine
tror at hun har rømt hjem denne gangen også, men
når de kommer hjem finner de ingen Pisil...
  Hvis du har lyst til å lese mer om Pisil, kan du
låne boka på biblioteket.