Fucking Åmål (Sverige 1998)

Fucking Åmål
Show Me Love
Raus aus Åmål
(Sverige 1998)

En fantastisk film

Onsdag 8. mars 2000 vil stå som en merkedag i mitt liv. Da så jeg Fucking Åmål første gang. 2. april var denne anmeldelsen ferdig, i alle fall i en sein beta-utgave.

Jeg er vanligvis ganske tidlig ute med filmanmeldelser, men denne ganger må jeg nok innrømme at jeg er farlig seint ute. Mange har vel nesten glømt hele Fucking Åmål nå, på tross av all hypen som var for et års tid siden. Vel, kanskje du til og med blei litt skremt av all omtalen filmen fikk, og av den grunn bestemte deg for ikke å se den. «Svensk film om lesber? Det kan da ikke være noe...» Vel, du gjorde et av dine dårligste valg... Jeg skal nå i alle fall ha til mitt forsvar at denne anmeldelsen er godt tima i forhold til DVD utgivelsen, som var for et par måneder siden, etter mange utsettelser. Naturligvis blir denne utgivelsen via spesielt plass i et eget avsnitt.

Hvis du ikke har sett filmen, bør du være oppmerksom på at jeg kommer til å avsløre og beskrive handlingen i filmen ganske detaljert. Du kan velge å hoppe over handlingsreferatet. Da vil du riktignok gå glipp av noen av mine kommentarer; jeg har lagt inn litt informasjon om noen scener fra kommentarsporet på DVDen, beskrivelser av de scenene som blei tatt bort og noen andre refleksjoner. Det er bare ment som et sammendrag, og du får mye mer informasjon i boka og på DVDen, som du naturligvis kommer til å springe å kjøpe etter å ha lest denne anmeldelsen.

Handlingsreferat

Fredag

min hemliga önskelista:
1. att jag ska slippa ha fest
2. att elin ska titta på mig
3. att elin ska bli kär i mig
JAG ÄLSKAR ELIN!!!!!!!!!!

Agnes i 9A har få venner, tror ingen bryr seg om henne og synes nesten ikke det er verdt å leve lenger. Hun blir ledd ut på skolen da hun, på moras oppfordring, inviterer til bursdagsfest. Samtidig er Agnes forelska i Elin...

- Jag hatar mitt liv! - Jag ska sluta andas.

- Aaarghh! Ni är så tråkiga!

- Men jag vill knarka!

- Åh, gud, vad jobbigt! «Vill du ha skjuts?»

- Men! Han går på gymnasiet och åker moped...

- Jaha? Vet du vad noll gånger noll är? Så mycket bryr jag mig om vad folk snackar för jävla skit.

- Ååh! Varför måste vi bo i fucking jävla kuk-Åmål!

- Det är ingen som får stoppa in några grejer i mig. Fingrar kanske, men inget annat.

Elin kjeder seg på skolen og synes Åmål er verdens kjipeste sted å bo, selv om hun tilsynelatende har mange venner og ikke problemer med å skaffe seg kjæreste. Hun finner seg nok ikke helt til rette, og synes alle gutter er duster, selv om hun har «hånglat» med omtrent 70000. Nå har hun ikke lyst til å gå til Christians fest fordi hun vil treffe Johan Hult der, som er interessert i henne. Elin overtaler søsteren Jessica til å gå til Agnes' fest. Hun håper at Agnes kanskje kjenner noen fra et annet sted.

Trivia! Scenen der Elin og Jessica prater om en italiener som var bosnier er rester etter det første ukastet til manus som handla om disse to søsknene og noe mystisk som skjedde i nabohuset.

Men «festen» hos Agnes går dårlig. Mora Karin lagde roastbiff selv om Agnes er vegetarianer. Dette er et typisk eksempel på hvordan voksne ikke helt klarer å forstå eller akseptere betydningen av de standpunktene barna deres tar (noe jeg har personlig erfaring med da jeg er vegetarianer sjøl)...

- Vad är det som luktar?
- Det är en rostbiff som jag har i ugnen.
- Jaha, vad fint. Så lämpligt.
- Jag tänkte att kanske nåra av dine kamrater skulle uppskatta...
- Din dotter är vegetarian och du serverar kött på hennes födelsedag. Strålande.
- Men lilla gumman...

Bare Agnes' lissom-kompis Victoria har vært der, men Agnes skjelte henne ut i frustrasjon over livet sitt. Selv om hun egentlig ikke mener alt hun sier, er det mye sant i det, og alt kan relateres til virkeligheten... Om vi liker det eller ikke.

(- Alltså, jag kan inte acceptera det här. Jag är ledsen, men jag kan faktiskt inte acceptera det här. (...) Om det här är det besta som ni har att komma med så kan ni lika gärna låta bli. - Du kan gå hem och ta parfymen med dig. Vi är bara kompisar på låtsas du och jag, før att vi inte har nå annan att vara med, så då får du och jag vara kompisar i stellet, eller hur? Vet du vad det tråkigaste som jag har gjort i hela mitt liv är, vet du det? Det var när du och jag var på rullstolsbasket i Karlstad. Vet du vad? Jag vill inte vara kompis med en CP-skadad idiot som lyssnar på Backstreet Boys eller Arvingarna eller jag vet inte vad det är för skit du lyssnar på.)

- Jag ville ju aldrig ha nån fest! Det var din idé! Det var du som ville, inte jag! Ni kan ju sitta här och njuta av den underbara rostbiffen. Ha det så kul!

Noen vil kanskje kritisere Agnes eller t.o.m. synes hun er dum fordi hun ødelegger det vennskapet hun tross alt har med Viktoria. Men har de nå egentlig noe vennskap? Se på hvor følelsesløst Agnes gir bursdagskortet til henne, hvordan hun bare halvhjerta øver fransk med henne, mottar bursdagsgava relativt utrykksløst, og til slutt mottar beskjeden om at Viktoria aldri har likt henne heller uten at det blir noen stor tragedie. Det at Agnes går og sier unnskyld til Viktoria er vel bare noe hun føler hun må gjøre fordi hun trur Viktoria kanskje er såra. Men i virkeligheten likte ingen av dem hverandre, og da er det kanskje best å få det ut, og avslutte vennskapet, som jo aldri har vært noe vennskap. Det er lett å koble sammen de minst populære i en klasse, uten å tenke på om de har felles interesser. De kan like gjerne befinne seg på to helt forskjellige sider av skalaen, og de er derfor mer uenige enn de ville vært med andre i klassen.

Lurer du på hvordan Victoria kunne ringe på døra når hun sitter i rullestol? Ifølge script Malin Fernander har Agnes' snille pappa montert en ekstra ringeklokka på veggen nedenfor trappa. Dessverre trengs den jo ikke lenger nå...

Seinere forsøker faren å trøste henne på rommet, uten å lykkes. Dialogen her er genial, og noe vi sjelden hører i film. Agnes gjentar setningene på en typisk naturlig måte og bruker også en ufullstendig setning der vi, som i virkeligheten, må forstå hva hun mener: - Jag vet precis hur hon var, jag vet precis; hon var en sån som dom som.... Naturligvis sikter Agnes til de som nå mobber henne på skolen. «De normale». Sånn man liksom skal være, av en eller annen grunn.

- Varför ska jag leva för? Jag vill inte leva! Jag vill dö!

- Mamma har i alla fall inte förstått nånting, för hon kan aldrig förstå sånt här. För hon har alltid varit så himla perfekt och alltid haft det så bra. Jag vet precis hur hon var, jag vet precis; hon var en sån som dom som... Och nu tycker hon att det är så himla hemskt att hennes dotter har blivit så himla konstig och ful och misslyckad och äcklig.

Seinere kommer Elin og Jessica til Agnes. De får en flaske vin av Agnes' liberale mor, og de blir vist opp til Agnes' rom. Da Agnes kommer har Jessica låst døra. Hun liker ikke Agnes, og vil bare drikke opp vinen og bli full. Elin synes de skal låse opp. Hun kommer borti musa ved Agnes' PC, og skjermen lyses opp. Vi få et glimt av et dikt... Jessica har hørt at Agnes er lesbisk, og Elin bryter ut hun også nok kan bli det. Det er coolt, sier hun, men er nok ikke helt seriøs. Jessica overtaler Elin til å kysse Agnes for tjue kroner.

du är min sol
du lyser över mig
du värmer mig
men jag kan inte röra vid dig
du är så långt borta
jag är en liten planet
som snurrar runt dig
runt runt runt
en av alla planeter
som du aldrig ser

Det var Lukas som skreiv dette diktet. Det skulle ikke være spesielt bra, og Rebecca syntes det var litt for dårlig til at Agnes kunne ha skrivi det. Men personlig mener jeg nå det har en touch over seg... Lukas var faktisk dikter før han skreiv sitt første ordentlige filmmanus, uvitende om at det skulle bli en verdenssuksess. I sin unge alder har han gitt ut et imponerende antall diktsamlinger, se mer under Cast&Crew.

- Vadå, om du tycker att hon är så himla sjysst så kan väl du gå ut och hångla med henne eller nåt.
- Okej. Vad fär jag om jag gör det då?
- Om du gör vadå?
- Om jag hånglar med henne?
- Du fär väl AIDS antagligen!

Om du klarer å leve deg inn i situasjonen følger nå filmens tristeste og mest gripende scene. Du ser at Agnes virkelig når bunnen. Agnes er spotta av den hun elsker. (Jeg liker å være litt høytidelig.) Seinere på kvelden forsøker hun å ta selvmord med en barberhøvel...

- Vad har du för standby-tid då?

- Är det Agnes? Jag ville bara att du skulle veta att jag är så jävla kåt på dig. Kan inte jag få komma hem till dig så vi kan slicka varandra eller nånting?

Lederen av «jente-gjengen» Elin vanker i, Camilla, får høre om det som skjedde hos Agnes, og ringer for å plage henne enda mer. Elin vil ikke være med på dette; hun angrer. Johan Hult, som går på gymnaset, men fortsatt kjører moped, er forelska i henne, men hun er foreløpig mindre interessert. Hun går fra festen. Markus synes at Elin er litt for ung for Johan, siden han er 17 og hun er 14. Og det er faktisk stor aldersforskjell i denne alderen, av en eller annen grunn. Seinere i livet betyr jo ikke tre år noen ting. Elin er lei seg for det hun gjorde mot Agnes tidligere på kvelden. Derfor går hun tilbake til huset hennes.

I det Agnes skal til å kutte seg med barberhøvelen banker faren på døra. Hun har akkurat satt på Albinino, og skrur ned volumet. Agnes låser opp og later som om hun sitter å leser Edith Södergran dikt. Faren sier han har lagd litt te, og begynner å sitere et dikt av Edith Södergran: Dagen svalnar. «Dagen svalnar mot kvällen.» Hur är det nu? «Tag min hand, tag min arm, tag mina sva... smala axlars längtan ...». Faren skjønner at Agnes vil være i fred, og går ut igjen. Agnes låser og tar fram barberbladene. Hun skrur opp musikken før hun setter seg i stolen og kutter raskt i håndlettet. Det blør, men høvelen skjærer ikke dypt nok. Agnes skal til å forsøke igjen, da hun hører stein treffe vinduet. Elin står nedenfor. Dette er en av filmes mest stemingsfulle scener.

Siden Lukas Moodysson sjøl er (eller var) dikter, er det antageligvis ikke tilfeldig at han valgte Dagen svalnar av Edith Södergran i denne scenen, selv om han verken uttaler seg om det på DVDen eller andre steder (ingen har vel tenkt på spørre). Skulle du finne noe, ikke nøl med å maile meg. Uansett vil jeg derfor prøve meg - i frykt for å være spekulativ - på en liten diktanalyse...

Dagen svalnar handler om kjærlighet. Siden det er faren til Agnes som leser det, kan vi bruke diktet som et symbol på hennes kjærlighet ovenfor Elin (sammen med andre grunner til at det er mest naturlig). Jeg begynner med sitatet fra filmen (fra første vers):

Dagen svalnar mot natten. Tag min hand, tag min vita arm, tag mina smala axlars längtan...

Agnes lengter etter Elins oppmerksomhet, og ønsker hennes nærhet. Men når det ikke kan oppnås finner hun det meningsløst å leve, og derfor blir dette som et rop på eller et ønske om «nærhet med døden». Et annet poeng er at Olof ønsker å ta på sin datters skuldre, men ombestemmer seg, siden han blir avvist så tydelig. Det andre verset fortsetter i samme spor, det handler om å ønske nærhet med den andre. Så skiftes synsvinkelen til «kvinnen» i tredje vers, i dette tilfellet Elin, og Agnes blir dermed «mannen». Vel, nå begynner sammenligningen kanskje å bli litt søkt, men...

nu hör jag verklighetens hårda klang
mot mina sköra, sköra drömmar.

Virkeligheten sier at Elin at hun er forelska i Agnes, men «drømmen» er å være «normal» gjør at Elin vil forsøke et forhold med Johan, som ikke fungerer.

IV
Du sökte en blomme
och fann en frukt.
Du sökte en källa
och fann et hav.
Du sökte en kvinna
och fann en själ --
du är besviken.

Ting blir ikke alltid som du ønsker, og Agnes fant i utgangspunktet ikke den Elin hun ville finne. Elin var mer komplisert enn hun håpet på (i sine innerste drømmer). Egentlig får vi vel ikke dette inntrykket før seinere i filmen enn diktet leses, men det er nå så (da Elin avviser Agnes og blir sammen med Johan). Agnes blir sveket... Heldigvis går det bedre til slutt enn det tydeligvis går i diktet. Diktet kan med hell også brukes som symbol på forholdet mellom Jessica og Markus.

Elin later som hun må på do, og unnskylder det som skjedde tidligere. Hun spør om Agnes virkelig er lesbisk, og at hun forstår det fordi alle guttar er så «ekliga». Hun kan nok også bli det. Følg med på Rebeccas (Agnes') utrolige ansiktsutrykk og øyebevegelser i disse scenene!

Klipt scene! Denne scenen var opprinnelig lenger, der Elin blant annet spør om det er en person som heter Bob Hund, og hun kommenterer tørklet Agnes har rundt håndleddet. Hun forklarer det akkurat som det er, at hun ville ta livet sitt fordi hun er forelska i en som ikke er forelska i henne, men later som det er tull, og sier hun bare bandt det der for morro skyld. Elin veit ikke helt hva hun skal tru. Denne scenen kunne nok fort virke litt dum, og Lukas forklarer sjøl at han nok ikke klarte å forklare Rebecca og Alexandra hva han ville ha i denne scenen. Det med Bob Hund trur jeg nok kunne vært morsomt å hatt med, men det er kanskje usannsynlig at en som Elin ikke ville vite at Bob Hund er et band. På den annen side var hun jo full.

- Jag vill va konstig, eller inte konstig, men jag vill inte va som alla andra. Fast ibland tror jag att jag är precis som alla andra.

- Men vi är så jævla coola!

- Om du hade bott i Stockholm till exempel, då hade du kunnat få hur många tjejer som helst.

Elin spør Agnes om hun vil bli med bort på festen. Om ikke annet, så for å bränna ned deras hus. Agnes nøler, og er fortsatt lei seg for episoden tidligere og den merkelige følelsen etter selvmordsforsøket. Det ender med at de går ut, men Agnes vil ikke bli med til festen. De bestemmer seg for å haike til Stockholm. Her følger filmens romantiske høydepunkt (QuickTime format, velg Lagre Mål Som... eller Save Target As...), der Elin og Agnes kysser hverandre i bilen mens Foreigners I Want to Know What Love is tones opp i bakgrunnen. De kommer aldri til Stockholm, men Elin lover å ringe Agnes neste dag.

Lørdag

Livet skal ikke bli enklere for Agnes. Elin er forvirra, og veit ikke helt hvem hun er lenger. Hun hadde tenkt å ringe Agnes, men gjør det ikke likevel. Agnes venter på telefon...

- Dra åt helvete - jävla fitta kan du va själv!

Jessica trur Elin har lagt an på Markus nå hun ikke vil si hvem hun var sammen med natta før, og flyr på henne. Elin sier til slutt at det var Johan Hult. Inne sitter mora Birgitta og ser på BingoLotto, selv om hun ikke har noe lodd. Noe av det morsomste i filmen er når Loket (i svensk BingoLotto) sier Godis, du! i denne scenen. Tru det eller ei...

På rommet sitt har Agnes sett på skolebildet av Elin, og «tar på seg selv», som det står så fint i manuset. Lukas ville ha med denne scenen for at kjærlighetshistorien ikke skulle bli for søt og enkel; han ville vise at Agnes virkelig var tent på Elin. Rebecca syntes det var vanskelig å spille dette aleine, men hun gjør det veldig bra. Jeg må innrømme at jeg ikke oppfatta at Agnes faktisk onanerte første gang jeg så filmen, men det var nå også på en dårlig Bibliotek-VHS. Dette er et eksempel på hvor ærlig og direkte Fucking Åmål er.

Klipt scene! Etter denne scenen skulle faren kommet inn og spurt om Agnes ville se en fransk film på TV. Agnes sier hun ikke orker, faren forstår at datteren har problemer med noe, men veit ikke hva han skal si. Jeg forstår ikke helt hvorfor denne scenen blei tatt vekk. Også Lukas ville gjerne hatt den med. Men det er kanskje for å unngå at foreldrene synes for mye, og det har de virkelig vært flinke til. Selv om foreldrene er viktige i tenåringenes liv, skal det først og fremst handle om ungdommene sjøl, og da blir foreldre et slags «forstyrrende element», om du skjønner hva jeg mener.

Søndag

- Du är fan dum i huvet.

- Ja, det kanske jag är - jag umgås ju med dig! Man blir ju som man umgås.

Lørdag kveld blei Elin sammen med Johan Hult, men Elin er nok ikke helt sikker på seg sjøl. Hun vil nok helst ikke være tiltrukka av Agnes, og forsøker nå å innlede et forhold til Johan, som hun vel egentlig ikke har likt før. Han er snill, men veldig treig og har vanskelig for å gjøre seg opp en mening. Jessica begynner å bli lei av at Markus skal tøffe seg og vise fram mobilen sin hele tida.

Mandag, onsdag og fredag

Måndag:

Varför är jag så dum? Varför älskar jag
Elin? Jag hatar henne men jag älskar
henne på samma gång. Jag älskar henne
så att hjärtet nästan går sönder. Men det
finns ingen som gjort mig så illa som hon.
Hon spottar och trampar på mig och ändå
älskar jag henne.

- Jag är hellre glad nu än om tjugefem år.

Agnes føler seg utnytta og lurt. Hun prøver å få kontakt med Elin, men blir stadig avvist. Hun slår til henne, og Victoria, som vel aldri finner sin plass, forsøker å bli mer populær ved å avsløre at Agnes er forelska i Elin. Det lykkes hun ikke med, men hun må nok i større grad enn Agnes gå i seg sjøl for å bli akseptert. Guttene har hengt opp et pornobilde på Agnes skap. De spør hva hun synes. Å, så där.

Ufilma scene! Før Johan og Elin ligger sammen, hadde de tenkt å vise at de spilte TV-spill, før de begynner å kysse hverandre osv. Men det blei det ikke tid til. Og det var vel ikke så farlig? Det er jo ikke denne «kjærlighetshistorien» som er den viktigste.

Mmm, så är det med Markus också. Fast han börjar bli bättre nu, men i början var det liksom bara pfft så var det över.

Det er fredag. Lillebroren til Agnes, Oskar, forteller mora Karin at kameraten Kalle sier at Agnes er lesbisk. Tidligere har hun fortalt at det er helt normalt og naturlig å være lesbisk eller homofil, men når det blir snakk om hennes egen datter, avfeier hun naturligvis de «latterlige» ryktene. Dette viser hvordan vi alle kan ha tilsynelatende veldig gode holdninger til f.eks. homofili, men blir sjokkerte eller føler det problematisk når det kommer for nært oss sjøl. Ikke kom her og fortell at det ikke gjelder deg! Karin gjør det utilgivelige, og ser i Agnes' dagbok på «datoren» hennes. Agnes blir naturligvis rasende og hiver henne ut av rommet.

Klipt scene! Også denne scenen var opprinnelig lenger. Karin står utenfor døra til Agnes og snakker om at det ikke finnes noen håndbok for foreldre og blir sint da Agnes setter på høy hardcore musikk. Hun lurer på om Agnes hater henne og hvorfor hun liker Olof bedre enn henne. Han kommer og trøster henne, og hun sier at alt hun gjør blir feil. Denne scenen trur jeg det var bra de tok vekk, fordi det ville blitt en for lang foreldre-sekvens. Dessuten virker det som scenen kanskje ville fungert litt dårlig. Jeg syntes kanskje det var litt rart at Agnes ikke satte på noe musikk i filmen, og det var jo med her. På den annen side er jeg personlig «motstander av» at man setter på høy musikk for å provosere eller når man er sint og lei seg, spesielt hvis det er musikk du liker, fordi du på sett og vis misbruker musikken, og du vil forbinde den med noe negativt i framtida.

Lørdag

Elin forstår at hun ikke kan være sammen med Johan, og slår opp med han via mobiltelefon (mens de befinner seg i samme hus). Dette er fordi hun blir irritert på han fordi han er så treig til å snakke og mene noe. Seinere ringer hun til han igjen og sier hun måtte slå opp fordi hun er interessert i en annen. Johan er knust. Han var så glad for å ha fått Elin, og nå går alt i grus igjen. Romantikeren Lukas Moodysson sier på DVDen at det blir Jessica og Johan til slutt, så alt skal enda bra.

Klipt scene! Scenen der Elin ringer Johan etter at hun har slått opp med han var opprinnelig lenger. Johan forsøker å spille tøff, men begynner å grine og krøller seg sammen når samtalen er over.

Søndag

...Jag gör så här. Abort! Arbetslös! Analsex!... Nej... jag känner inget. Inget analsex.

Det er ikke sikkert alle forstår scenen der Jessica og Elin står og diskuterer på to kumlokk. Den er jo nesten selvbeskrivende, men likevel... Det er en egen «overtro» i Sverige at det betyr ulykke å stå på A-lokk (abort, analsex, arbeidsløs osv.), mens det betyr lykke å stå på et K-lokk (kjærlighet).

Jag ska aldrig mer bli ihop med nån. Jag skal bli celibat.

Elin har som sagt slått opp med Johan og forstått at hun trekkes mer mot Agnes, som hun nå har unngått i en uke. Hun kommer i skade for å knuse ruta på Agnes' rom da hun ville snakke med henne, og stikker av igjen.

Goof! Det er ikke mange feil eller goofs i Fucking Åmål, men det er faktisk veldig vanskelig å knuse en rute fra gatenivå slik Elin gjør det i filmen, og det går i alle fall ikke med småstein. Dette avslører Lukas på DVDen; de hadde faktisk litt problemer med å få knust vinduet. På den annen side er jo dette et viktig poeng i filmen... Ellers skal det være et sted du kan høre Lukas rope et navn, jeg veit ikke hvor. Han sier også det er en feil mellom scenen der Elin er ute med Agnes, og da hun kommer hjem. Jeg trur det er noe med klærne til Elin, men jeg er ikke sikker. Ellers kan du tydelig se et klipp i filmen rett etter dette (der Jessica spiser potetgull). Men dette er vel ting du overhodet ikke legger merke til om du ikke hadde visst det.

Hvis du ikke vil vite hvordan det går, er det ikke spesielt lurt å lese videre her. Hopp heller ned til selve anmeldelsen.

Mandag

Neste dag skyver Elin Agnes inn på en av skolens doer. Agnes er først avvisende etter at Elin har skuffa og tråkka på henne så mange ganger. Men Elin sier at hun virkelig er interessert i Agnes. Det samler seg opp folk utenfor do; de trur Elin har en gutt der inne. Agnes, som ikke har noe å tape mener de bør gå ut. Elin tenker nok litt på hva de andre vil mene, men Agnes setter henne på prøve: Mente du virklig vad du sa i stad?. Elin slenger opp døra, og sier kanskje filmens «roligaste» replikk.

Ta-dam. Här är jag. Här är min nya tjej! Skulle ni kunna flytta på er? Vi ska gå och knulla.

Elin og Agnes leier hverandre og går ut fra skolen mens vi hører Broder Daniels Underground i bakgrunnen (We look so good - we look so good together. And we don't care - we don't care what they say about us.). En herlig scene!

Egentlig var det meningen at filmen skulle slutte med forrige scene, men Lukas følte de trengte en final touch, som ikke var med i manuset. (Det manuset som blei brukt under innspillning, og du kan lese i boka, er forøvrig utkast nummer 9). Nå mener han dette er en av det beste og viktigste scenene i filmen. Det var produksjonslederen Malte Forsell som klekte ut ideen. Dette er også Rebaccas favorittscene. Elin har laget O'boy, og forteller om hvordan hun ofte tar alt for mye O'boy i glasset. Det hun sier er relativt latterlig, men det viser at Elin og Agnes virkelig får det til sammen. Det hadde vært lett for en som Elin å bortforklare den forrige episoden ved å si at hun bare «kødda» med Agnes da hun kom ut fra doen, men her er det to aleine, hjemme hos Elin - og drikker O'boy. Så enkelt, men likevel så genialt. Til slutt toner alt ut i Robyns Show Me Love... og vi hadde håpet at det skulle vare to timer til. Fucking Åmål er nemlig ikke lenger enn 86 minutter. Men jeg kan ikke se på det som negativt, i og med at det er en vanlig nordisk produksjonslengde, og dessuten hadde Fucking Åmål et lavt budsjett. Nå som jeg har sagt så mye om denne scenen, må du selvfølgelig få høre den sjøl (MP3 format, velg Save Target As... eller Lagre Mål Som... Det er også morsomt å høre hvor mye det svenske publikummet ler av denne scenen :-). De ler også mye under den romantiske bilscenen. Jeg antar at mange ville le mer enn meg av denne filmen; jeg håper bare du ikke ler av det som ikke er ment å være morsomt, bare eksempler på hvor onde og ekle ungdommer kan være mot hverandre. Du får spørre seg sjøl om du ikke ler av noe du ikke burde ledd av. Det er også viktig å ikke misbruke sitatene. Rive de løs fra sin sammenheng. Da kan det bare virke vulgært og banalt. Og Fucking Åmål fortjener ikke å bli assosiert med det.

Denne filmen inneholder så utrolig mange gullkorn og stemninger som det verken er plass til eller mulig å skildre her. Du må rett og slett oppleve filmen sjøl.

Hvorfor så utrolig bra?

På slutten av filmen får vi ingen kommentarer fra foreldre eller skolekamerater om forholdet mellom Elin og Agnes. Det synes jeg for så vidt er bra, fordi det bare ville ødelagt den fine og romantiske slutten med sleivete kommentarer og bedrevitende foreldre. Antageligvis vil jo ikke forholdet vare, og Elin virker kanskje snarere bifil enn lesbisk. Men hva betyr det egentlig? Det vi ser er ett kapittel i livet, og vi ønsker ikke å plages med de problemene som kommer seinere. Ikke nå. Når alt er så bra. Derfor er det kanskje også bra at Lukas Moodysson relativt klart skal ha sagt at han ikke vil lage en oppfølger. For den kan aldri ikke leve opp til dette.

Men hva gjør Fucking Åmål så bra? Storyen kan kanskje tilsynelatende virke ganske banal og minne om en amerikansk High School movie (jeg håper ikke du får det inntrykket etter å ha lest mitt handlingsreferat riktignok). For dette er langt fra amerikansk, og langt fra banalt...

Teksten i sangen Show Me Love er på en må nøkkelen til hele filmen. Show me love. Show me life. Show me what it's all about. Dette er en usminka fortelling om den vanskelige ungdomstida, nærmest en dokumentar, ingenting er tilpassa filmmediet på noen måte. Jeg er overbevist om at alt som skjer i filmen kunne skjedd, og skjer, i ethvert sted egentlig. Selv om settingen er en småby, er problemstillingen og handlingen universal for i alle fall hele den vestlige verden. Det handler om den mildt sagt frustrerende perioden i livet som hele tida ligger i ytterkantene av helvete og paradis. Du lengter nok ikke tilbake, men likevel gjør du det likevel, fordi alt i utgangspunktet var så enkelt og utvetydig. Svart/ hvitt på en måte. Du vil kjenne deg igjen, identifisere deg med skuespillerne, leve deg inn i deres konflikter og dermed bli både rørt, provosert, trist og glad. Du får ikke lov til å være uberørt av denne filmen, som av meningsløse actionfilmer. Du må ta stilling til den. Fordi den handler om deg sjøl. Filmen viser hvor vanskelig det er å ikke være «en av gjengen», føle seg som verdens mest ensomme, hvordan det er å ikke føle seg hjemme i gjengen, hvor vanskelig det er å være foreldre. Det vinglete forholdet mellom søsken. Den tar oppgjør med de fordommene du måtte ha mot kjærlighet mellom to av samme kjønn, som jo egentlig er akkurat det samme som all annen kjærlighet! Men dette er ingen typisk «lesbe-film». Filmen skildrer den universielle kjærligheten mellom ungdommer, og at den her er mellom to jenter, gir et ekstra kraft til poenget. Den viser at det uoppnåelige kanskje er mulig. I alle fall burde være det. Du kan få den du vil... Når vi hører Broder Daniel i Whirlwind synger The only one I want. She was a superstar. symboliserer det at Elin for Agnes a superstar. Det kommer også fram i diktet Agnes har skrevet på datamaskinen sin («Du er min sol…»). Ironisk nok har personen bak Agnes, Rebecca Liljeberg, blitt en uoppnåelig «superstar» for mange tenåringsgutter (og noen jenter?) over hele verden. Om du er en av dem, må jeg nok skuffe deg med at hun, så vidt jeg veit, er opptatt. Se ellers under skuespillerne. Som jeg sa tidligere veit vi at det kan ikke vare evig slik filmen ender. For forelskelsen er vel i utgangspunktet dømt til å ta slutt. Sånn er ungdomstida. Elin og Agnes drikker O'boy! De er ennå barn. Derfor er det bra filmen ender som den gjør. Så vi kan drømme oss litt bort. La være å tenke på de problemene som kommer, hva foreldre og venner vil si. Dette var ikke ment å være en ut-av-skapet fortelling, derimot en realistisk film om ungdomstid, kjærlighet, svik og alt det andre jeg har skrevet før. På en måte er det betryggende at Lukas Moodysson har sagt at han ikke vil lage en oppfølger. Det virker som Elin er bifil, eller kanskje hetero når alt kommer til alt. Egentlig er det ikke så uvanlig at jenter med heterofil legning både klemmer og kysser hverandre i dag. Jeg har da vært i Italia. Nå skal jeg ikke underslå at jeg som gutt antageligvis ikke vært like overstrømmende positiv om Fucking Åmål hadde hatt to gutter i hovedrollen. Men da ville det da også blitt en helt annen vinkling, en helt annen film. Jenter er rett og slett bedre til å vise følelser, også ovenfor hverandre. Filmen viser oss kanskje at det å vise kjærlighet for hverandre ikke blir så vanskelig i framtida. Til og med på «bygda».

Språket og dialogen driver virkelig denne filmen fram til det den er i dag. Hadde det ikke vært for at skuespillerne leverer replikker som du aldri oppfatter dumme eller pinlige (et nærmest ukjent fenomen i amerikansk film og for ikke å snakke om norsk film, der det til stadig lires fram platte og utbrukte klisjeer og dialog som er som lest fra manus). Det er så ekte at mange voksne nok vil føle seg beklemte, filmen blir for ærlig for dem. Vel, de får bare sitte der og være beklemte. Og sånn skal det kanskje være? Selv om det er dumt de ikke forstår. For vi skal ikke sensurere. Da blir det bare dumt og platt. Det har vi alt for mange eksempler på. Tittelen Fucking Åmål er også oppsiktsvekkende, og er enda mer oppsiktsvekkende i engelsktalende land. Der blir også filmen kalt Show Me Love. Selv om den tittelen sier en del om hva filmen handler om, er den mer klisjeaktig, og gir inntrykk av dette bare er en love-story. Det faktum at filmen er svensk er naturligvis også viktig i denne sammenhengen. Jeg trur ikke Fucking Åmål hadde gjort seg på norsk. Det kan du se bare ved å lese den norske oversettelsen av boka. Det snakkes om å lage en amerikansk remake av filmen, men det kan jeg aldri tru blir noe bra. Jeg tviler på at amerikanerne ville klare å lage en slik film, de ville bytte ut mange fine sekvenser i filmen med platte klisjeer.

Scenen der Agnes forsøker å ta selvmord med en barberhøvel gjør inntrykk på meg. Spesielt kanskje fordi jeg ikke forstå at noen klarer å skjære i seg sjøl på den måten. En anekdota. I første klasse på videregående skulle vi stikke eller «hogge» oss i fingeren med en slags mini-skalpell for å teste hva slags blodtype vi hadde. Vel, det høres jo lett ut, men jeg blei i alle fall svimmel, bleik, ekstremt varm og det svartna nærmest for meg. Noen andre må stikke for meg, ja. Derfor får jeg noe av den samme følelsen når Agnes kutter seg sjøl med barberhøvelen. Det gir uttrykk for hvor ekstremt langt ned hun er, hvor jævlig hun synes livet er.

Filmteknikken er enkel, men likevel genial. Teknikken har et dogme-preg, men det er ikke håndholdte kamerarer som mange trur. De er stort sett plassert på et stativ. Den håndholdte effekten oppnås med bruk av zooming og panorering. Det er ikke mange kutt, som ødelegger opplevelsen av mange norske filmer. Noe noen reagerer negativt på (spesielt etter anskaffelse av DVDen) er at filmen er filma på 16 mm film, men så kopiert over til 32 mm, noe som gir et noe kornete og grovt slør over bildet, som gir et slags hjemme-video preg. Fargene er ikke like klare som de pleier å være i dag. Siden det er en lavbudsjettfilm, kunne de heller ikke bruke det nyeste utstyret, derfor har de brukt mindre kameraer, og også mindre kunstig lys (igjen et dogme-preg). Dette gir en spesiell stemning i filmen, i alle fall for filmkjennere. Det er ikke sikkert du legger merke til det i det hele tatt!

Fucking Åmål er dessuten herlig fri for unødvendig og meningsløs vold og actionsekvenser. Naturligvis betyr det også at filmen kan virke kjedelig for enkelte, som ikke klarer å leve seg inn i historien, hvor usannsynlig det enn høres. Noen yngre kan kanskje også henge seg opp i enkeltscener og enkeltsitater, og ikke leve seg inn i den totale handlingen. Dette kan virke negativt og ødeleggende på filmen, så de bør nok forklares hva det egentlig handler om. Barn under 11 år vil nok ha problemer med å identifisere seg med handlingen, og du bør nok være 15 for å få en full forståelse. Nå kan nok mange i denne ungdomsperioden være lite tolerante ovenfor det lesbiske elementet, men det kan forhåpentligvis bedre seg etter at de har sett denne filmen. Eller når de blir noen år eldre. Ellers er dette en film absolutt alle burde se, spesielt de som har motforestillinger mot den i forkant.

Det eneste negative er vel at nå blir alle andre filmer bare skygger i forhold til Fucking Åmål.

Hvor er Åmål?

Jeg antar at du lurer på hvor Åmål faktisk ligger, og som du vil se, ligger byen ganske nær grensa til Norge i sørvøst-Sverige. Du veit det antageligvis allerede, men filmen blei ikke filma i Åmål, men i Trollhättan, som også er en liten by som ligger ganske nær Åmål. Du kan enkelt lokalisere byene ved å klikke på kartet til høyre.

Cast & Crew

Regissøren

Lukas Moodysson har skrevet både manus og regissert Fucking Åmål. Han er født i 1969, og hans relativt unge alder kan nok si noe om filmens suksess. Allerede som 17-åring gav han ut sin første diktsamling, og seinere blei det flere og også en roman (Vitt Blod). Jeg trur disse bøkene er vanskelig å få tak i, men her har du en liste. Lukas utdanna seg til regissør på Dramatiska Institutet, der han lagde flere kortfilmer. Uppgörelse i Den Undre Världen blei prisbelønt under studentfilmfestivalen i München. Bara Prata Lite fra 1997 har deltatt i mange festivaler både innenfor og utenfor Sverige. Fucking Åmål er hans første langfilm.

Vel, Lukas Moodyson har virkelig noe å leve opp til etter dette. Sjøl er han litt redd for all den positive omtalen filmen har fått, og er veldig sjølkritisk. Han gir Fucking Åmål fire av fem poeng. Vi får krysse fingere for Tilsammans, som kommer høsten 2000.

Lukas er vegetarianer, og er ikke redd for å propagandere for det. Jeg er (selvfølgelig) det sjøl også, og håper Lukas bruker filmene sine i enda større grad til å få fram at vi må ha større respekt for våre medskapninger, mye større... Meat is murder! Jeg utdyper dette nærmere på sida om meg sjøl.

Litt trivia: På DVDen nevner Lukas at det potetgullet som blir spist i filmen er hans favorittsnacks. Det er faktisk Sourcream & Onion, som også er min favoritt! Favorittfilmen hans er Mike Leighs Secrets & lies, og hans livsmotto er...

It's so easy to laugh
It's so easy to hate
It takes guts to be gentle and kind

Morissey

Guldbaggan

Guldbaggan 1998, hvor Fucking Åmål var nominert i seks kategorier, og vant i fire av dem er vel et kapittel for seg. Lukas hadde nemlig bestemt seg for å si noe meningsfyllt istedenfor det vanlige takkefjaset. Men det blei nok ikke helt som han hadde tenkt, når han snakka om at man skal være snille med barn, holde fartsgrensene, at film må ut av operaen (dette reagerte publikum på med piping, så Lukas viste fingern til dem), og at man naturligvis ikke skal spise kjøtt. Det er jo så innlysende, men folk har underlig vanskelig for å forstå det. Som mange andre kunstnere uttrykker Lukas Moodysson seg litt klønete offentlig, men etter en uke hadde de fleste glømt det hele. Personlig skjønte jeg egentlig ikke hva folk reagerte så veldig på; han gav jo fingern på en ganske useriøs måte, om du skjønner hva jeg mener. Det var ikke så alvorlig ment. Men han holdt jo på i over fem minutter da...

Alexandra Dahlström blei også kjent for sine kanskje til tider sleivete utsagn i media (hun har bedra seg etter hvert), og det gjorde nok at mange ikke hørte på det hun ville si, som forsåvidt var veldig viktig. Heller ikke på Guldbaggan blei hun hørt. Programmet var antageligvis langt etter skjema, og hun fikk bare sagt «Jag tycker det är lite tråktigt med all sexism og utseendefixering...» før programleder Loa Falkman avbryter henne med ordene «Du, mitt lilla hjärta, det är så att...». Denne nedlatende tonen provoserer henne naturligvis, og hun utbryter «Förminska inte mig nu!», og gjør CP-tegnet (må innrømme at jeg i min uvitenhet ikke helt veit hva det er) bak ryggen hans. Alexandra ville vel si mye av det som kommer fram i RFSL intervjuet lenger ned. Rebecca har vært i rampelyset lenger, og veit nok bedre hvordan media skal takles. Derfor er det ikke så mye å si om henne i denne sammenhengen. Du kan laste ned et sammendrag av Guldbaggan fra Klubba.

Det er i alle fall bra vi har fått noen nye «filmstjerner» som ikke er kjedelige og ikke mener noen ting, men virkelig står for innholdet i filmen de har laget, og videreutvikler temaene derfra videre. De er også relativt normale. Verken Rebecca, Alexandra eller spesielt Lukas er så veldig gode til å uttale seg offentlig, de virker rett og slett litt sjenerte. Og det er kanskje dem som egner seg best som kunstnere. Vi får virkelig håpe de velger denne veien også i framtida. Nå er det kanskje litt dumt at Rebbecca og Alexandra skyver de andre skuespillerne litt i skyggen, men det er nå så. Lukas må forresten ta seg et nytt engelskkurs! På en tysk pressekonferanse er det nærmest latterlig å høre på han. Ellers får du mye interessant info om filmen her.

Skuespillerne

Rebecca Månstråle Liljeberg blei født 13. mai 1981 i Turinge og har seinere bodd i Älvsjö, Bagarmossen, Nynäshamn, Mariefred og 8- 10 andre steder. Hun gikk på Kungsholmens gymnas. Familien består av mamma, stemor, pappa, stefar, 3 brørdre og søstre. Favorittmusikk er Edie Brickell og Leah Andreone. Favorittfilm er Brødrene Løvehjerte og Star Wars. O'boy-scenen er hennes favoritt i Fucking Åmål. Hun har en PowerMac 7500/250Mhz G3 datamaskin, og bruker Netscape 4.5. Liker å bruke data. Favorittspill er Zelda 64 på N64. Gikk i 9A akkurat som Agnes. Hun kjører en Ford Mustang 74-modell. Som hobby og avslapning broderer hun.

Jeg oppfatta instinktivt Rebecca Liljeberg som hovedrolleinnehaver, og blei litt overraska over at de i Sverige gjerne fokuserer på Alexandra Dahlström. Egentlig er de vel like mye hovedrolleinnehavere begge to, og det handler nok mest om hvem du identifiserer deg mest med. Skuespillerprestasjonene i filmen er jevnt over utrolige, i og med at de fleste av dem ikke har spilt i en langfilm før. Jeg er spesielt fascinert av med hvilken innlevelse Rebecca spiller Agnes. Hun er virkelig en fantastisk skuespiller. Bare måten hun kommuniserer på er helt utrolig. Hun snakker tydelig og kontant i familiære sammenhenger, mens hun sier lite ute i det offentlige rom. Igjen ser jeg meg sjøl. Måten hun beveger øynene på i scenen der Alexandra Dahlström, som spiller Elin, spør om hun vil bli med til festen er bare noe som må oppleves. Ansiktsuttykkene hennes er utrolige!

Rebecca bodde en periode sammen med 26 år gamle David Flamholc, som vi ikke ser på bildet, noe jeg har påstått tidligere. Mannen på bildet er jo Lukas! Nei, nei, nei... Dette er for dårlig research. Nok om det. Hun opplevde ikke aldersforskjellen som problematisk, og de fleste vennene hennes er også eldre enn henne. Etter det jeg veit er hun nå single igjen, og bor aleine på hybel mens hun studerer på komvux. Økonomisk sans har hun riktignok ikke! I januar brukte hun opp 20000 kr før hu en gang hadde dem, så mamma har fått kontrollen over økonomien igjen. Godt å vite at ingen er perfekte. Rebecka har faktisk hatt det omtrent som Agnes i filmen. Hun flytta ofte i barndommen, og bodde påmange småsteder som Åmål. Hun hata høgstadiet, og mener Lukas har tatt problemet helt på kornet. Nå trives hun i Stockholm. Agnes omgås mest med eldre venner. Faktisk jobber hun litt som servitør, så kanskje du kan spore henne opp... [Oppdatering 2003: Mye av dette er forandret. For å ta en ting bor ikke Rebecka sammen med David lenger. Sjekk den oppdaterte biografien på oebfa.com.]

Nå er Rebecca opptatt med studier; hun skal bli barnelege faktisk, og det er tvilsomt om hun fortsetter som skuespiller, selv om det å spille teater var veldig viktig for henne tidligere (for å «finne seg sjøl»). Hun har tidligere spilt i blant annet julekalenderserien Sunes Jul (1991) som niåring og kortfilmen (26 minutter) Närkontakt (1997). Du kan laste ned klipp fra den fra den norske siten fucking.eller.no, eller hele filmen fra Bigmacs side (140 MB, delt opp i tre filer). I oktober 1999 hadde filmen Sherdil Tigerhjärta, der Rebecca spiller hovedrollen som fjorten år gamle Sanna premiere i Sverige. Hun bestemmer seg for å redde en hest som skal slaktes, og det er også litt romantikk inne i bildet... På DVD nå! Ingen informasjon om eventuell norsk premiere. Hun hadde også en liten, men viktig rolle som Sandra i Där regnbågen slutar, som også hadde premiere oktober 1999. Den finnes også på DVD, og kan f.eks. bestilles fra Boxman. [Oppdatering 2003: Boxman gikk dessverre konkurs høsten 2000, men logg inn på oebdvd.tk isteden – sender over hele verden!] Rebecka returnerer som Sandra i Richard Hoberts siste film om de sju dødssyndene, Födelsesdagen (2000), som går på kino i Sverige i disse dager. Hun har også vært med i TV-serien Längtans blåa blomma (1997) og teaterstykket Casa Balkan (1999) og den siste episoden (6) den nye sesongen av Skjærgårdsdoktorn (2000). I tillegg er hun med med i de tre siste episodene av den andre sesongen av TV-serien Eva & Adam (1999/ 2000) som Frida (episode 5- 8). Det er ikke den som gå på NRK1 hver lørdag klokka 18:30 nå våren 2000, men jeg antar at NRK også sender den neste sesongen, så følg med! Det er for øvrig uansett en veldig bra serie som du burde få med deg. ICQ? Hun finnes der, men jeg tviler på at hun fortsatt bruker den. Jeg veit hun er interessert i data, og hadde en egen hjemmeside før, men den er dessverre borte. Det finnes derimot en halvoffisiell side, der du vil finne «siste nytt» om Rebbeca og Fucking Åmål til enhver tid. Bookmark Show Me Love - Rebecca Liljeberg - Fucking Åmål nå! [Oppdatering 2003: Den refererte siten ble tatt ned i februar 2001, så besøk min site oebfa.com isteden!]

Alexandra Dahlström blei født 12. februar 1984, dvs. at hun er 16 år i år (2000). Hun bor i Minneaberg i Stockholm, og har vel begynt på videregående. Hun har en eldre søster som heter Jenny. Mora hennes er russisk, mens faren er svensk, så hun er altså halvt-russisk, halv-svensk ettersom du ser det. Favorittmusikken hennes er Blur, Popsie, PJ Harvey, Beastie Boys, Miles Davis og mye annet. Den første plata hun kjøpte var «Forever Your Girl» av Paula Abdul. Favorittfilmen hennes er A Clockwork Orange og favorittboka er «1984» av George Orwell (hmm... en film/ bok vi andre synes var så halvbra på skolen. Skolen ødelegger rett og slett mye bra. Jeg er redd Fucking Åmål kan bli redusert til en skolefilm i framtida). Favorittscene i Fucking Åmål er scenen der Elin snakker om at hun vil «knarka». Favorittfargen hennes er rød, og hun liker alle skolefag faktisk. Favorittmat er kjøtt (huff, huff.... har hun ikke hørt på Lukas?) og sjokolade ('hicken McNuggets). Favorittdrikke er vann (?) og varm O'Boy.

Alexandra Dahlström er i motsetning til Rebecca ledig på markedet, men hun er ikke så interessert i å ha kjøreste. Hun er lei gutter, som Elin i filmen, og kanskje hun t.o.m. dater jenter isteden. - Jenter kysser bedre enn gutter, skal hun ha sagt. Ellers vil hun helst ikke være kjent, eller oppfatta som søt eller «snygg». Litt seint å tenke på det nå kanskje, men hun presiserer at det er rollefiguren Elin vi kjenner fra filmen, ikke Alexandra sjøl. Det samme gjelder naturligvis Rebecca. Alex liker å analysere dikt for øvrig, og veit ikke helt hva hun skal bli, men det er ikke sikkert hun heller fortsetter som skuespiller (- Jeg vil ikke fortsette å spille. Jeg vil bare sove. skal hun ha sagt). Alex' filmdebut var, Sanning eller konsekvens (eller Truth or Dare) fra 1997. Den vant også en guldbagga for beste manus, og blei også vist på filmfestivalen i Berlin. Den omhandler litt av det samme temaet som Fucking Åmål, men foregår i 12- 13 årsalderen. Hun spilte også i Tomten är far til alla barnen, om en julefeiring der hele «familien» samles, inkludert gamle og nye ektemaker. Det ender naturligvis ikke bra. Denne filmen hadde premiere til jul 1999 i Norge også, men det var før jeg «oppdaga» Fucking Åmål, så dessverre så jeg den ikke. Alexandra debuterte også på scenen i september i 1999, i Kranes Konditori på Dramaten. ICQ? Dessverre, Alex bruker ikke ICQ lenger (i alle fall ikke under eget navn), av forståelige grunner kanskje. Du finner alt du «trenger» å vite om Alexandra på Alexandra Dahlström - en skådis med stil!. Her er et ganske nytt intervju med henne: GP Attityd.

Er alle bifile? I et intervju med RFSL snakker Alexandra og Rebecca om mye av det filmen handler om, bl.a. om det diffuse forholdet mellom vennskap og kjærlighet, spesielt mellom jenter og mange andre tankefulle poenger som jeg faktisk hadde tenkt på sjøl tidligere. Absolutt verdt å lese! Jeg er ikke sikker på om Alex og Rebecka er helt enig i alt i dag riktignok...

I motsetning til Rebecca og Alexandra, har Erica Carlson, som spiller Jessica (født 1981), alltid villet bli skuespiller. Hun har gått de to første årene på teaterlinja på gymnaset i Trollhättan faktisk. Fucking Åmå er hennes debutfilm, og hun håper hun kan fortsette som skuespiller i framtida. Kanskje har du sett henne som programleder i TV-huset på svensk Z-TV? Erica har nok kommet litt i skyggen for Rebecca og Alexandra, spesielt synd er det fordi hun jo faktisk vil bli skuespiller! På den annen side er jo hennes rolle enklere enn de to hovedrolleinnehaverne.

Faktisk er også Mathias Rust (født 1982) og Stefan Hörberg (født 1981), som spilte Johan og Markus fra Trollhättan. De har gått på teaterlinja, og ønsker å bli skuespillere. Mathias spiller i bandet «Mathias Rudt & 0520», som gav ut et album sommeren 1999.

Ellers møter vi Josefin Nyberg som Viktoria, Ralph Carlsson som pappa Olof, Maria Hedborg som mamma Karin, Axel Widegren som lillebror Oskar, Jill Ung som mamma Birgitta og Lisa Skagerstam som Camilla. Her er en komplett liste over credits.

Musikken

Musikken i Fucking Åmål forsterker virkelig inntrykkene i de mange stemningsfulle scenene. Selv om det for det meste er relativt ukjente (og billige) svenske artister, passer de virkelig bra inn. Klassikere som «Når vi två blir en» med Gyllene tider, og «I want to know what love is» med Foreigner er også med. Broder Daniel gir en veldig bra stemning med hele tre sanger, spesielt Underground og Whirlwind. «Adagio per flauto; Archi ed organo» (Albinoni) gir en veldig dyster steming i selvmordscenen. Jeg må innrømme at jeg har lasta ned all musikken jeg kunne finne i MP3 format (fy fy), men jeg skal virkelig kjøpe CDen så snart jeg får anledning til det. Noe ekstra morsomt med dette soundtracket, er at det også inneholder voice-tracks av de mest minneverdige øyeblikkene og sitatene, bl.a. O'boy-scenen. CDen koster 113 kroner på Boxman, og burde vel komme ganske raskt, i og med at den er svensk. [Oppdatering 2003: CDen er for øyeblikket ute av produksjon (fra mai 2002), men sjekk ut oebfa.com – og er du heldig kan jeg kanskje skaffe en CD til deg!]

En liten særhet: Det var en del musikk de hadde tenkt å ha med i filmen, men ikke blei det, fordi den var for dyr eller fordi det blei for problematisk av en annen grunn. Her er lista: Refused/ Thomas Di Leva - Jag äter inte mina vänner, The Smiths - I know it's over, Morrisay - Everyday is like Sunday, Boonie Tyler - Total eclipse of the heart, Stickboy - Total eclipse of the heart, She-Moves - Breaking all the rules og Scorpions - You and I. Lukas Moodysson er vegetarianer (som undertegnede), og Jag äter inte mine vänner handler om nettopp det. Teksten er kanskje ikke den beste verden har hørt (men litt rørende fordi jeg er den jeg er), men med musikk er sangen ganske bra. Mer informasjon og tekst om du følger linken. The Smiths er også kjent for motstand mot det å spise våre medskapninger (de har bl.a. gitt ut albumet Meat is Murder). Agnes hadde en Morrisay plakat på rommet sitt, og det var meningen å ha med denne musikken i filmen. Det skulle vise at Agnes var litt annerledes enn andre jenter. Under innspillningen hørte de Bonnie Tylers Total Eclipse of the Heart, og ville gjerne ha den med i kyssescenen i bilen, men det blei for dyrt. Den hadde kosta 400000 kr. Men Foreigner er nå en veldig god erstatning. Jeg fikk virkelig også et kick av denne sangen, selv om jeg vanligvis bare hører Iron Maiden, Metallica og sånt. Gir meg litt nostalgi tilbake til tidlig nittitall også, selv om det er Bitter Blue jeg husker med sikkerhet. Må bare høres igjen! Nok om det. She-Moves veit jeg ikke noe om. Scorpions' You and I var også tenkt i bilscenen.

Internasjonal suksess

Fucking Åmål er en lavbudsjettfilm som aldri var tiltenkt noen stor suksess utenfor Sverige. Lukas Moodysson hadde et ganske nøkternt forhold til filmen sin før den hadde premiere. Filmen kosta 9,5 millioner svenske kroner, og det er omtrent halvparten av normale produksjonskostnader for svenske spillefilmer. Billettinntektene nærmer seg nå 50 millioner. Filmen har gjort det stort i Norge, og lå på andre plass i besøkstall på norske kinoer 1999, etterfulgt av Notting Hill. Til en forandring var også de aller fleste kritikere enige om at dette var en storfilm. Filmen blei sett av rundt 400000 nordmenn, og 800000 svensker på kino. Det betyr at den var minst like populær her som i hjemlandet, innbyggertallet tatt i betraktning. Åmål har gjort det stort på mange festivaler, bl.a. filmfestivalen i Berlin, hvor den vant flere priser. Fucking stakk også av med hele fire priser under Guldbaggan (beste manus, beste regi, beste kvinnelige hovedrolle og beste film), Sveriges svar på Oscar. Den var Sveriges Oscarkandidat, men dessverre blei den ikke nominert, som den naturligvis burde blitt. Men det sier vel mer om amerikanere enn om filmen. Fucking Åmål, med sin usminka skildring av ungdommen, og unge kjærlighet mellom to jenter, blir nok for sterk kost for en del amerikanere. Nå har heller ikke blitt satt noen aldersgrense i filmen (Not Rated). Jeg veit ikke grunnen til det, men det medfører at ingen under 17 å kommer inn på den uten foreldre, og at mange kinoer vil vegre seg for eller nekte å sette den opp, dvs. den blir bare vist i de største byene. Jeg kan ikke tru denne filmen hadde få NC-17 , den værste skjebne en film kan få i USA, men uansett hadde den nok få R, på tross av at det primært er en ungdomsfilm. Men amerikanerne er nå noe for seg sjøl. Det viser jo f.eks. det at American Pie måtte klippes for å slippe NC-17, en film som fikk 11 år i Norge. Uten sammenligning forøvrig. I forhold til Fucking Åmål er American Pie en latterlig glatt amerikansk affære. Nok om Amerika, filmen heter forøvrig Show Me Love over there (ingen filmer kan ha «fucking» i tittelen i USA, det er verre enn... ja... det værste av alt). En litt banal tittel kanskje, men den sier jo mer om hva filmen handler om enn den europeiske tittelen. Ellers fikk Show Me Love jevnt over gode anmeldelser også i USA, selv om de er skeptiske til teksting (i tillegg til alt det andre). Men det blir noe rart når Anita Gates i New York Times mener filmen har en del sjarm og en vinnende enkelhet, men at den ikke er altfor dyp (??). Ikke nok med at Fucking Åmål kanskje er den dypeste filmen jeg har sett, så kan vel ikke amerikanerne skryte av storproduksjon av spesielt dype filmer. Ellers er det morsomt å se den amerikanske traileren, med den sedvanlige stemmen som prater over. Traileren er helt annerledes enn den europeiske, og fokuserer i mye større grad på kjærlighetshistorien mellom Agnes og Elin. Selv om de har gjort det utrolig amerikansk, er det nok den jeg også opplever som mest vesentlig med filmen. De som ikke takler denne kjørligheten får gå inn i seg sjøl. Vi lever i år 2000. Filmen har blitt en suksess i Tyskland, og stort sett alle land den er vist. I Tyskland har filmen for øvrig den alternative tittelen Raus aus Amal, og går fortsatt på kino. Det er land som har premiere i disse dager faktisk, bl.a. Østerrike. Filmen er i tillegg vist eller skal vises i Frankrike, Italia, Nederland, Sveits, Australia, Canada og Russland. En japansk lansering har det også vært snakk om. I dag er de medvirkende i filmen og regissør Moodysson involvert i andre prosjekter, og er nok snart ferdige med hele Åmål, om ikke det blir en oppfølger da... Det er lov å håpe. Men Lukas Moodysson skal ha sagt at han ikke vil lage noen så. Han har sagt nesten det omvendte også, men jeg veit ikke hva han sa først. Kanskje det er best sånn uansett. At Fucking Åmål ikke skal bli ødelagt av en dårlig oppfølger. Den må også vise at det ikke går så bra for Agnes og Elin i framtida, og det blir vel ikke noe fint?

Kritikersuksess

For en gangs skyld er det ikke bare jeg som liker denne filmen. Jeg har nesten hele verden med meg (vi snakker om alle bortsett fra abonnenter på Vårt Land, medlemmer i KrF og H.K. i Dagsavisen)! Vær oppmerksom på at mange av disse anmeldelsene er ganske overfladiske, og ikke gir filmen den dybden den fortjener. Disse har antageligvis sett filmen bare en gang (det burde vel egentlig vært forbud mot å anmelde en film etter førsteinntrykket) - jeg har sett den totalt sju ganger (i skrivende stund, 2. april 2000)!

Antagligen Sveriges bästa film - någonsin!
Aftonbladet (Sverige) Les anmeldelsen på Aftonbladet Les anmeldelsen her (TXT)

Fucking Åmål är inte bara en otroligt bra ungdomsfilm, utan en otroligt bra film. Äntligen en svensk film som är fucking jävla kukbra! 5 av 5.
Expressen (Sverige) Les anmelselsen på Expressen Les anmeldelsen her (TXT).

Expressen har også en artikkel om Lukas Moodyssons nye film, som skal hete Tillsammans. Handlingen foregå i et hippiekollektiv på 70-tallet, og også denne filmen skal spilles inn i Trollhättan. Innspillningen begynte 27. oktober 1999.

Noe av det flotteste, stolteste, mest livsbegjærende jeg har sett
Varden (Norge) Les anmeldelsen på Varden Les anmeldelsen her (TXT)

De unge skuespillerne kan tydeligvis kjenne seg igjen i de frustrerte rollefigurene sine, som de gir liv og replikker med største naturlighet.
Aftenposten (Norge) Les anmeldelsen på Aftenposten Les anmeldelsen her (TXT)

Sjelden har jeg sett en film som så usminket, direkte, varmt og ikke minst morsomt, beskriver den urolige tilstand som kalles tenåringsstadiet. Terningkast 5.
VG (Norge) Les anmeldelsen på VG Les anmeldelsen her (TXT)

VGs lesere kunne møte regissør Lukas Moodysson og Rebecca Liljeberg Tett på nett 17. mars 1999. Her svarer de på mange interessante spørsmål (og noen uinteressante), og selv om svarene kan være litt i korteste laget, får du nok svar på det meste du lurer på om Fucking Åmål her.

En sår, morsom, varm film, dette, fri for klisjeer og med en herlig dialog, hvor mennesker og miljøer er tatt kjærlig observant på kornet. Terningkast 5.
Dagbladet (Norge) Les anmeldelsen på Dagbladet Les anmeldelsen her (TXT)

På Dagbladet kan du også legge inn din egen mening om filmen!

Fucking Åmål er en dypt humanistisk, livsbejaende film om vennskap. Det er den typen film der du går ut fra kinoen med sangen fra rulleteksten i hodet. Fordi du vil ha det slik selv. Slik som de i filmen. Bli forelsket og drikke O'boy.
  Selv om du ikke er tenåring lenger.
  Show me love. Show me life. Show me what it's all about...
Yngve Sæther, Film & Kino 1/99 (Norge) Les anmeldelsen her (JPG): Side 1 Side 2

Denne anmeldelsen føler jeg virkelig at tar filmen på alvor. Du kan bestille bladet fra deres hjemmeside! Men av en eller annen grunn har ikke alle Film & Kinos anmeldere med Fucking Åmål på sin Ti-på-topp liste for 1999. Ikke høykulturell nok?

- filmatisk sett tv-banal inntil fortvilelse, dramatisk sett tynn og platt og lite troverdig, psykologisk sett grunn.
Dagsavisen (Norge)

Hvilken film H. Kolstad fra Dagsavisen har sett lurer jeg litt på. Jeg mistenker han for å forvilla seg inn i feil kinosal, og aldri innsett dette. Kan det være Speed 2 han har sett? :-) Eller så har ungdomstida hans over for alt for lenge siden. Det går rykter om at han synes filmen er helt usannsynlig. Jeg er på utkikk etter denne obskure anmeldelsen, men har ikke få tak i den enda. For han må naturligvis kommer her og ødelegge alt. «Jeg er en kritiker og jeg vil kritisere!». Han har tydeligvis misforstått en del ting når det gjelder film. På den annen side, burde han forbigås i stillhet, han fortjener ingen oppmerksomhet...

Kærlighed ved første blik
Information (Danmark)

Suberb
San Francisco Chronicle (USA)

Easily the best teen movie of the year
The Village Voice (USA)

In its understanding and empathy, this film makes room for all of us, creating a world we will cherish no matter who we are or whom we love.
Los Angeles Times (USA) Les anmeldelsen på LA Times

In its quiet, intelligent, understated way, this film loves teenagers; most teen movies just use them.
Sun Times (USA) Les anmeldelsen på Sun Times

Ein wunderbares Stück Kino über jene Zeit des Lebens, in der einem die Welt zu eng ist, und wahres Glück bedeutet, das perfekte Mischungsverhältnis für Schokoladenmilch zu kennen.
(Et underbart stykke Kino om den tida i livet, der verden er så alt for snever, og ens lykke betyr, å finne det perfekte blandingsforhold for sjokolademjølk.)
Kino (Sveits) Les anmeldelsen på Kino (Tysk)

Unlike most Hollywood teen movies, which are designed to flatter their audience, "Show Me Love" acknowledges how mean and nasty teenage girls can be -
Newsweek (USA) Les anmeldelsen på Newsweek

Boka

Lukas Moodysson har også gitt ut manuset til Fucking Åmål i bokform, i tillegg til noen bonusscener, litt om produksjonen, en del bilder og andre morsomheter. Boka er kanskje mest for hardcore-fans og filminteresserte, men jeg synes i alle fall den er veldig interessant. Manuset gjør deg oppmerksom på en del detaljer du ikke legger merke til når du ser filmen, og gir også litt mer utfyllende informasjon. Med tanke på at den norske utgaven bare koster 39 kr (ikke mer enn Donald Pocket!), er den absolutt verdt å skaffe seg. Jeg vil nok egentlig anbefale deg å kjøpe den svenske utgaven, som koster 66 svenske kr. Jeg har den norske sjøl, men mistenker at den svenske har fargebilder, og er i et litt større format. Dessuten forsvinner en del av stemningen i oversettelsen. Den norske utgaven kan bestilles på Bokkilden, men priskonkurransen på bøker er så godt som null, så med porto, blir det nok billigere å kjøpe boka i en hvilkensomhelst bokhandel. De kan antageligvis skaffe den svenske for deg også. Dessverre er den utsolgt fra forlaget (Bokförlaget DN) og de planlegger ikke noe nytt opptrykk enda. Så her gjelder det å raska på! Prøv Ginza Music i Sverige (sender til Norge for 69 kr i frakt) eller en bokhandel. [Oppdatering 2003: Hvorfor bry seg med bokhandlere når du har oebfa.com? Den svenske utgaven er dessverre fortsatt ikke tilgjengelig fra forlaget (Ginza er for lengst utsolgt – og jeg har selv en lang venteliste), men det er fortsatt godt med eksemplarer av norske utgaven tilgjengelig. Manuset finnes også online på oebfa.com.]

Sensur suger

Under forarbeidet til denne anmeldelsen, og generelt en interesse av å finne all informasjon som var mulig å finne om denne fantastiske filmen, søkte jeg på «Fucking Åmål» på SOL Kvasir. Men nei da, Kvasir er sperra for «pornografiske søk» i perioden 08:00- 20:00. Dette viser vel hvor latterlige slike sperrer er. Gikk an å søke på bare «Åmål» riktignok. På skolen har nettverksansvarlig for en av datalabene fått den geniale delen å sperre for alle områder som har ord som inneholder «fuck» i banen/ filnavnet. Hææ??? Sier kanskje mer om læreren enn elevene. Vel, jeg har tatt konsekvensen av dette, og passa på ikke bruke ordet «fuck» i noen av filene som handler om denne filmen. Dette er naturligvis utilsikta sensur, men Fucking Åmål har også blitt sensurert direkte. Et leserinnlegg i Haugesunds Avis om språklig forsøpling i en film som retter seg mot unge konkluderes det med at kinoadministrasjonen i Haugesund må sette grenser for sin egen markedsføring. Samtidig støtter avisas redaktør leseren, og konstaterer at slike annonser ikke skal finne sted i hans avis. Alt oppstyret dreier seg om en catchline fra filmen: Hvorfor må vi bo i Fucking jævla kuk-Åmål?. Kinosjefen tok ansvar, og leverte en annonse med en tydelig sladd! Dette melder Film & Kino 2/99. Vel, Norge er virkelig i takt med tida. Jeg kan ikke ikke annet enn å riste på hue. Noen har tydeligvis ikke forstått noen ting. En film som skal skildre ungdomstida må nødvendigvis bruke ungdomens eget språk, ellers blir det bare dumt og platt. Enten man liker det eller ikke. Og hvor mange er det, ærlig talt, som reagerer på disse «tabu-ordnee» lenger (bortsett fra amerikanere)? Språklig forsøpling er et merkelig uttrykk synes jeg; det handler vel om å variere språket. Det er like ille å si «lissom» i annenhver setning som «jævlig». I så fall har man ingenting å kritisere Fucking Åmål for. Her er tabubelagte uttrykk brukt med innsikt i hvordan ungdom virkelig snakker, og ikke bare lassa på som de gjerne blir i amerikanske filmer, uten at de passer inn overhodet (at de sier fuck i annenhver setning på en amerikansk film nesten hvor som helst og til hvem som helst, mens vi veit at det nærmest blir ramaskrik om du sier «fuck» i offentlige sammenhenger (spesielt TV og radio) i virkeligheten, er ikke direkte realistisk).

DVD

Fucking Åmål har endelig kommet ut på DVD nå våren 2000, etter mange utsettelser. Til å være en helnordisk utgivelse, er dette veldig bra, for du får med både kommentarspor av Lukas Moodysson (som er veldig interessant!), en trailer og noen tekstsider om filmen, regissøren og skuespillerne. Bildeformatet er 1.85:1 Letterbox. Bildekvaliteten på filmen kan virke (og er for så vidt også) «dårlig». Dette kommer av at filmen, som tidligere nevnt, er filma i negativ 16 mm film og så overført til 32 mm film, noe som gir filmen et mer naturlig og «grumsete» preg. Det krever også liten kunstig lyssetting og heller ikke det nyeste utstyret. Husk at Fucking Åmål hadde lavt budsjett. Nå virker nok bildet ekstra «dårlig» på DVDen, som er kjent for sin klarhet. Men dette er jo en viktig del av filmen, selv om vi noen ganger kunne ønska oss scenene i bedre bildekvalitet. På den annen side ville det tatt bort noe av det naturlige. Derfor er ikke dette filmen du tar fram for å vise DVD-formatets overlegenhet. (Etter at du har sett denne filmen blir i alle fall alle andre filmen usedvanlig klare! Nå drar jeg det kanskje litt langt, men det skaper jo en enda lenger avstand til de bokstavelig talt glatte Hollywood produksjonene). Lyden, som er i Dolby Surround, holder seg stort sett i senter- og fronthøyttalerne, men dette er jo et drama, og da er ikke lydeffektene spesielt viktige. Det er derimot musikken, så kjør på høyt volum! Naturligvis kunne jeg ønska meg mer ekstrasaker, f.eks. flere sceneinndelinger (som ellers er gjort veldig bra, med lyd og bilde i menyen), de scenene Lukas fortalte at det fjerna fra filmen, en dokumentar (behind-the-scenes) og intervjuer med skuespillerne f.eks. Men det er vel er spørsmål om penger, Fucking Åmål var en smal film, og DVD er fortsatt et smalt format. DVDen inneholder tekster på norsk, svensk og finsk. De samme språkene kan velges i menyen. Likevel anbefaler jeg deg å se filmen uten tekst, det gir en mye bedre filmopplevelse. Det finnes også en egen dansk utgave av filmen, som inneholder danske menyer og tekster, distribuert av Scanbox. Den svensk/ finsk/ norske utgivelsen kommer fra Sandrew Metronome. Nå er det litt rart at de ikke også har lagt med andre europeiske tekster på filmen, i alle fall engelsk og tysk, siden de skriker etter å få filmen til odel og eie. Men en tysk/ engelsk utgivelse er venta på sommeren/ høsten, og de vil vel ha avtale med egne distibutører der. Filmen har heller ikke kommet ut på VHS i andre enn de nordiske landene. Du kan bestille DVDen fra Boxman eller ShopNett. Den leveres i Keep Case og kosta 206 kr (pluss porto) på Boxman. I og med at den er svensk kom filmen på under ei uke. [Oppdatering 2003: Hvorfor bry seg med andre shops nå du har oebfa.com? Nå har Fucking Åmål naturligvis blitt utgitt på video utallige steder i verden – naturligvis også med engelsk tekst – så sjekk oebfa.com for en komplett oversikt!]

Downloads og linker

I denne «anmeldelsen», snarere avhandlingen kanskje, har jeg lagt inn mange downloads og tips til hvor du kan finne videre informasjon. Her får du alle linkene mer oversiktlig oppstilt, hvis det var noen du ikke fikk med deg, eller ikke gidder å lese alt.

Disse seksjonene er flytta til mine Fucking Åmål sider. Her finner du bilder, andre downloads og linker.

Prolog

Det er ikke sikkert mange husker Fucking Åmål om tjue år. Men jeg håper det. Jeg håper Fucking Åmål blir relansert med samme suksess som Grease blei i 1998. Og jeg håper vi kan ta fram den gamle støvete DVD-plata og drømme oss tilbake. Til en tid som er forbi... Og på samme må som Grease like mye tiltater oss, som dagens ungdom, håper jeg Fucking Åmål vil ha den samme udødelige kvaliteten ovenfor datidas ungdom. Det er nok en illusjon, men jeg mener at Fucking Åmål er vel så er vel så viktig nå det gjelder realisme og jordnærhet. I alle fall veit jeg at The Matrix er glømt om tjue år. En film noen journalister hadde prestert å ta med på sin ti-på-topp liste for 1999 uten å ta med Fucking Åmål. The Matrix har ingenting med virkeligheten å gjøre. En meningsløs og ganske latterlig film synes jeg egentlig. I alle fall akkurat nå.

Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at denne anmeldelsen er, om ikke her, så i alle fall et eller annet sted på Internet i 2018.

Denne «anmeldelsen» blei lang, og skulle være det følte jeg. Noen kan nok falle i VGs felle og stemple dette som en ungdomsfilm, og dermed er den liksom ikke viktig nok. Men dette er en film for alle; det er ingen film som skal settes i en ungdomsbås. Faktisk er jeg litt overraska over at den har vært en suksess blant ungdommen i så stor grad. Men skulle tru dagens ungdom krevde mer action, at en slik film lett blei for kjedelig. Jeg er positivt overraska naturligvis, men likevel har nok de litt eldre (18 og oppover) evnen til å forstå filmen fullt ut, ikke bare det er kult at de sier fucking jævla kuk-Åmål og at Agnes og Elin får hverandre til slutt. Dette er nok den viktigste filmen jeg har anmeldt i KP noensinne. De andre blir liksom mid-end i sammenligning. Fucking Åmål tilhører en helt annen klasse. Her snakker vi minst high-end. Det blir nesten meningsløst å sette terningskast på denne filmen. For en sekser til denne filmen er ikke det samme som en sekser til Dante's Peak, Terminator 2: Jugdment Day eller Lion King II: Simba's Pride. Du skjønner med en gang at det er noe helt annet. Og et terningkast er egentlig alt for overfladisk for denne filmen. Jeg har skrevet mye, men det er sikkert mange gullkorn man kunne sagt om denne filmen, aspekter jeg ikke har fått med meg som jeg burde ha tatt med. Men jeg har forsøkt å formidle min komplette oversikt. Over har du en oversikt som er et ypperlig utgangspunkt til å studere fenomenet og kultfilmen Fucking Åmål videre...

Helt til slutt vil jeg sitere Yngve Sæther i Film & Kino igjen...

Fucking Åmål er en dypt humanistisk, livsbejaende film om vennskap. Det er den typen film der du går ut fra kinoen med sangen fra rulleteksten i hodet. Fordi du vil ha det slik selv. Slik som de i filmen. Bli forelsket og drikke O'boy.
  Selv om du ikke er tenåring lenger.
  Show me love. Show me life. Show me what it's all about...

Undertegnede kan til og med være tenåring (litt til) og se Fucking Åmål om igjen og om igjen og om igjen. Mens jeg drikker sjokolademjølk. Jeg hadde nesten glømt hvor godt det var...

Denne anmeldelsen er vesentlig lenger fra den som stå i papirutgaven. Den blei også lagt ut på Internet først – 02.04.00. Tilrettelagt for utskrift. Undertegnede har skrevet en norskstil basert på denne anmeldelsen. Den kan leses på min private side. Mindre design endringer, grammatikkforbedringer, og URL rettelser 23. januar 2003. En komplett gjennomgang av artikkelen med ulike forbedringer, forbedrede bilder og faktiske rettelser/ oppdateringer kan du finne på oebfa.com. Men dette er den originale anmeldelsen som fikk meg til å starte oebfa.com i utgangspunktet! Jeg fikk faktisk kommentarer fra utenlandske besøkere mens den fortsatt bare fantes på norsk! Kontakt meg gjerne om du har kommentarer eller tanker i forhold til anmeldelsen. Tilrettelagt for utskrift (selv om bilder kan bli avkuttet), sjekk oebfa.com for en mer utsktiftsvennlig PDF-document.