Kattespesial – Slik ser kattenKatten beveger nesten aldri øynene slik som menneskene gjør. Den beveger hodet isteden. Når en katt går inn i f.eks. en hage, er det bare det som rører på seg som interesserer den. Det som ikke beveger seg, overser den. Musa blir stiv av skrekk Katteøynene fungerer som vidvinkelobjektiver med lyssterke linser. Synsfeltet for et tredimensjonalt syn omfatter nesten 100 grader, omtrent som hos mennesket. Den største dybdeskarpheten til katten ligger mellom to og seks meter. PÅ bekostning av skarpheten har naturen øket lysømfintligheten. Denne kunnskapen om katteøynene har musene fått nedarvet. Når katten kommer, og musa ikke har sjanse til å smette ned i hullet sitt, står musa helt stiv, det er den beste muligheten til at katten skal overse den. Nerveceller i øynene Katteøyets høye lysømfintlighet trenger en spesiell form for beskyttelse, ettersom katten ikke bare er et nattdyr. Du kan lett se hvordan kattens pupill utvider seg og trekker seg sammen, avhengig av lysstyrken. Men det er ikke bare lyset som har innvirkning på katteøynene. Øynene er "kattesjelens speil". På den måten er utvidede pupiller i dagslys et tegn på sinne, men også frykt, i alle fall irritasjon. Begynner en katt å plire med øynene eller lukke dem om dagen, føler den seg trygg. Pupillene forandrer seg også når katten fikserer blikket på noe. Når katten springer på et levende bytte, er også hørselen med i bildet, dessuten disponerer katten over et hjelpemiddel som er helt spesielt: nerveceller i øynene, som kan høre! Dette ble oppdaget i den amerikanske marine som forsøkte å finne fram til nye metoder for radiospeiling. Dette er med på å forklare den fantastiske evnen katten har til å finne veien hjem. En orienteringsmester Katten orienterer seg i landskapet gjennom lydmessige iakttakelser gjennom øret og øyet som forener seg i hjernen, med hukommelse om lydbildet i et gitt område. I dette bildet hører lydstyrker og innfallsvinkler til forskjellige lydkilder. På denne måten orienterer katten seg i forhold til motorstøyen fra veien, brusingen fra fossen, drønnet fra jernbanebroen, ulingen fra fabrikksirenen. Så peiler ørene inn lydene fra de hjemlige omgivelsene: kirkeklokkene og borelydene fra steinbruddet. Ledet av det totale lydbildet finner Pus veien hjem. (Hentet fra Norsk Ukeblad nummer 14 1989.) |