Fucking Åmål (Sverige 1998)

En fantastisk film
Onsdag 8. mars 2000 er en merkedag. Da så jeg Fucking Åmål første gang...

Agnes i 9A har få venner, tror ingen bryr seg om henne og synes nesten ikke det er verdt å leve lenger. Hun blir ledd ut på skolen da hun, på moras oppfordring, inviterer til bursdagsfest. Samtidig er hun forelska i Elin...

Elin kjeder seg på skolen og synes Åmål er verdens kjipeste sted å bo, selv om hun tilsynelatende har mange venner og ikke problemer med å skaffe seg kjæreste. Hun finner seg nok ikke helt til rette, og synes alle gutter er duster, selv om hun har "hånglat" med omtrent 70000. Nå har hun ikke lyst til å gå til Christians fest fordi hun vil treffe Johan Hult der, som er interessert i henne. Elin overtaler søsteren Jessica til å gå på festen til Agnes. Hun håper at Agnes kanskje kjenner noen fra et annet sted.

Men "festen" hos Agnes går dårlig. Mora Karin lagde roastbiff selv om Agnes er vegetarianer. Dette er et typisk eksempel på hvordan voksne ikke helt klarer å forstå eller akseptere betydningen av de standpunktene barna deres tar (noe jeg har personlig erfaring med)...

Bare "lissom-kompisen" Viktoria har vært der, men Agnes skjelte henne ut i frustrasjon over livet sitt og spesielt moras idé om å arrangere fest. Selv om hun egentlig ikke mener alt hun sier, er det mye sant i det, og alt kan relateres til virkeligheten.

"Jag ville jo aldrig ha nån fest, der var ju din ide. Det var jo du som ville, inte jag. Nu kan ni sitta her og njuta av den underbara rostbiffen. Ha det så kul!"

Seinere forsøker faren å trøste henne på rommet, uten å lykkes. Dialogen her er genial, og noe vi sjelden hører i film. Ordene uttales på en naturlig usikker måte og Agnes sier bare indirekte hvem hun sammenligner mora med: "Hon var en sån som... Hon var en sån som dem som..." Naturligvis sikter hun til de som nå mobber henne på skolen. "De normale".

"Varför skal jag leva för? Jag vil inte leva, jag vil dö!"

"Mamma har i alla fall inte förstått nånting. För hon kan inte förstå sånt. Hon har alltid varit så himla perfekt och alltid... og alltid haft det så bra. Jag vet precis hur hon var. Jag vet precis hur hon var. Hon var en sånn som... Hon var en sån som dem som... Och nu så tycker hun at det er så himla hemskt at hennes dotter har blitt så himla konstig og ful og misslyckad og äcklig."

Seinere kommer Elin og Jessica til Agnes. De får en flaske vin av Agnes' liberale mor, og de blir vist opp til Agnes' rom. Da Agnes kommer har Jessica låst døra. Hun liker ikke Agnes, og vil bare drikke opp vinen og bli full. Elin synes de skal låse opp. Jessica har hørt at Agnes er lesbisk, og Elin bryter ut hun også nok kan bli det. Det er coolt, sier hun, men er nok ikke helt seriøs. Jessica overtaler Elin til å kysse Agnes for tjue kroner.

Om du klarer å leve deg inn i situasjonen følger nå filmens tristeste og mest gripende scene. Du ser at Agnes virkelig når bunnen. Hun er spotta av den hun elsker. Seinere på kvelden forsøker hun å ta selvmord med en barberhøvel.

"Vad har du för standby-tid?"

Lederen av "jente-gjengen" Elin vanker i, Camilla, får høre om det som skjedde hos Agnes, og ringer for å plage henne enda mer. Elin vil ikke være med på dette; hun angrer. Johan Hult, som går på gymnaset, men fortsatt kjører moped, er forelska i henne, men hun er foreløpig mindre interessert. Hun går fra festen. Markus synes at Elin er litt for ung for Johan, siden han er 17 og hun er 14. Og det er faktisk stor aldersforskjell i denne alderen, av en eller annen grunn. Seinere i livet betyr jo ikke tre år noen ting. Elin er lei seg for det hun gjorde mot Agnes tidligere på kvelden. Derfor går hun tilbake til huset hennes.

I det Agnes skal til å kutte seg med barberhøvelen banker faren på døra. Hun har akkurat satt på Albinoni, og skrur ned volumet. Agnes låser opp og later som om hun sitter og leser Edith Södergran dikt. Faren sier han har lagd litt te, og begynner å sitere diktet Dagen svalnar av Edith Södergran: ""Dagen svalnar mot kvällen." Hur är det nu? "Tag min hand, tag min arm, tag mina sva... smala axlars längtan..."". Faren skjønner at Agnes vil være i fred, og går ut igjen. Agnes låser og tar fram barberhøvlene. Hun skrur opp musikken før hun setter seg i stolen og kutter seg raskt i håndleddet. Det blør, men høvelen skjærer ikke dypt nok. Agnes skal til å forsøke igjen, da hun hører stein treffe vinduet. Elin står nedenfor. Dette er en av filmes mest stemningsfulle scener.

Elin later som hun må på do, og unnskylder det som skjedde tidligere. Hun spør om Agnes virkelig er lesbisk, og at hun forstår det fordi alle guttar er så "äckliga". Hun kan nok også bli det.

"Om du hade bott i Stockholm till exempel, då hade du kunnat få hur många tjejer som helst."

Elin spør Agnes om hun vil bli med bort på festen. Om ikke annet, så for å "bränne ner deras hus". Agnes nøler, og er fortsatt lei seg for episoden tidligere og den merkelige følelsen etter selvmordsforsøket. Det ender med at de går ut, men Agnes vil ikke bli med til festen. De bestemmer seg for å haike til Stockholm. Her følger filmens romantiske høydepunkt, der Elin og Agnes kysser hverandre i bilen mens Foreigners I Want to Know What Love is tones opp i bakgrunnen. Her hadde de forresten tenkt å bruke Bonnie Tylers Total Eclipse of the Heart, men hadde ikke råd. Agnes og Elin kommer aldri til Stockholm, men Elin lover å ringe Agnes neste dag.

Livet skal ikke bli enklere for Agnes. Elin er forvirra, og veit ikke helt hvem hun er lenger. Hun hadde tenkt å ringe Agnes, men gjør det ikke likevel. Agnes venter på telefon...

Jessica trur Elin har lagt an på Markus når hun ikke vil si hvem hun var sammen med natta før, og flyr på henne. Elin sier til slutt at det var Johan Hult. Inne sitter mora Birgitta og ser på BingoLotto, selv om hun ikke har noe lodd. Dette er bl.a. et symbol på den tiltaksløsheten som preger dagens livsstil, og gjør dessuten filmen enda mer jordnær. Det er også utrolig morsomt å høre Loket i svensk BingoLotto fortelle innringeren hva han har vunnet: "Godis, du!".

Lørdag kveld blei Elin sammen med Johan Hult, men Elin er nok ikke helt sikker på seg sjøl. Hun vil nok helst ikke være tiltrukka av Agnes, og forsøker nå å teste seg ved å innlede et forhold til Johan, som hun vel egentlig ikke har likt før. Han er snill, men veldig treig og har vanskelig for å gjøre seg opp en mening. Jessica begynner å bli lei av at Markus skal tøffe seg og vise fram mobilen sin hele tida.

Agnes føler seg utnytta og lurt. Hun prøver å få kontakt med Elin, men blir stadig avvist.

Lillebroren til Agnes, Oskar, forteller mora Karin at kameraten Kalle sier at Agnes er lesbisk. Tidligere har hun fortalt at det er helt normalt og naturlig å være lesbisk eller homofil, men når det blir snakk om hennes egen datter, avfeier hun naturligvis de "latterlige" ryktene. Dette viser hvordan vi alle kan ha tilsynelatende veldig gode holdninger til f.eks. homofili, men blir sjokkerte eller føler det problematisk når det kommer for nært oss sjøl. Ikke kom her og fortell at det ikke gjelder deg! Karin gjør det mest utilgivelige av alt: Hun leser i dagboka til Agnes på "datoren" hennes. Agnes blir naturligvis rasende og hiver mora ut av rommet.

Elin forstår at hun ikke kan være sammen med Johan, og slår opp med han via mobiltelefon (mens de befinner seg i samme hus). Dette er fordi hun blir irritert på han fordi han er så treig til å snakke og mene noe. Seinere ringer hun til han igjen og sier at hun måtte slå opp fordi hun er interessert i en annen. Johan er knust. Han var så glad for å ha fått Elin, og nå går alt i grus igjen. Lukas Moodysson sier på DVDen at det blir Jessica og Johan til slutt., så alt går bra.

Elin har som sagt slått opp med Johan og forstått at hun trekkes mer mot Agnes, som hun nå har unngått i en uke. Hun kommer i skade for å knuse ruta på Agnes' rom da hun ville snakke med henne, og stikker av igjen.

Neste dag skyver Elin Agnes inn på en av skolens doer. Agnes er først avvisende etter at Elin har skuffa og tråkka på henne så mange ganger. Men Elin sier at hun virkelig er interessert i Agnes. Det samler seg opp folk utenfor do; de trur Elin har en gutt der inne. Agnes, som ikke har noe å tape, mener de bør gå ut. Elin tenker nok litt på hva de andre vil mene, men Agnes setter henne på prøve: "Menar du verkligen det där som du sa förut?". Elin slenger opp døra, og sier: «Ta-dam. Här är jag. Här är min nya tjej! Skulle ni kunna flytta på er?»

Elin og Agnes leier hverandre og går ut fra skolen mens vi hører Broder Daniels Underground i bakgrunnen ("We look so good - we look so good together. And we don't care - we don't care what they say about us."). En herlig scene!

Egentlig var det meningen at filmen skulle slutte med forrige scene, men Lukas følte de trengte en final touch. Nå mener han dette er en av de viktigste scenene i filmen. Det er også Rebaccas favorittscene. Elin har laget O'boy, og forteller om hvordan hun ofte tar alt for mye O'boy i glasset. Det hun sier er relativt latterlig, men det viser at Elin og Agnes virkelig får det til sammen. Det hadde vært lett for en som Elin å bortforklare den forrige episoden ved å si at hun bare tulla med Agnes da de kom ut fra do, men her er det to aleine, hjemme hos Elin - og drikker O'boy. Så enkelt, men likevel så genialt. Til slutt toner alt ut i Robyns Show Me Love og vi hadde håpet at det skulle vare to timer til. Fucking Åmål er nemlig ikke lenger enn 86 minutter. Men jeg kan ikke se på det som negativt, i og med at det er en vanlig nordisk produksjonslengde, og dessuten er Fucking Åmål en lavbudsjettfilm. Og filmen er jo så bra som den er!

Jeg veit at mange ville le mer enn meg av denne filmen; jeg håper bare du ikke ler av det som ikke er ment å være morsomt, bare eksempler på hvor onde og ekle ungdommer kan være mot hverandre. Du får spørre seg sjøl om du ikke ler av noe du ikke burde ledd av. Det er også viktig å ikke misbruke sitatene. Rive de løs fra sin sammenheng. Da kan det bare virke vulgært og banalt. Og Fucking Åmål fortjener ikke å bli assosiert med det.

Denne filmen inneholder så utrolig mange gullkorn og stemninger som det verken er plass til eller mulig å skildre det her. Du må rett og slett oppleve filmen sjøl. I de hele tatt gir ikke denne "korte" artikkelen filmen sin fulle rett. Opprinnelig er den på over 15 sider. Her må den kuttes ned til sju. Gå inn på KPs Internetsider (get.to/kp) for å lese den fullstendige og usensurerte artikkelen.

KP er vanligvis ganske tidlig ute med filmanmeldelser, men denne ganger må jeg nok innrømme at jeg er noe seint ute. Mange har vel nesten glømt hele Fucking Åmål nå, på tross av all hypen som var for et års tid siden. Vel, kanskje du til og med blei litt skremt av all omtalen filmen fikk, og av den grunn bestemte deg for ikke å se den. Vel, du gjorde et av dine dårligste valg... Jeg skal nå i alle fall ha til mitt forsvar at denne anmeldelsen er godt tima i forhold til DVD utgivelsen, som var for et par måneder siden, etter mange utsettelser. Dessuten er det vel ikke noe poeng å alltid omtale det aller nyeste, det skriver jo alle andre om uansett.

På slutten av filmen får vi ingen kommentarer fra foreldre eller skolekamerater om forholdet mellom Elin og Agnes. Det synes jeg er bra, fordi det bare ville ødelagt den fine, romantiske og positive slutten med sleivete kommentarer og bedrevitende foreldre. Antageligvis vil jo ikke forholdet vare. Men hva betyr det egentlig? Det vi ser er ett kapittel i livet, og vi ønsker ikke å plages med de problemene som kommer seinere. Ikke nå. Når alt er så bra. Derfor er det også bra at Lukas Moodysson har sagt (relativt klart) at han ikke vil lage en oppfølger. For den kan aldri ikke leve opp til dette.

Men hva gjør Fucking Åmål så bra? Storyen kan kanskje tilsynelatende virke ganske banal og minne om en amerikansk High School movie. På den annen side håper jeg virkelig ikke du har det inntrykket etter å ha lest mitt handlingsreferat. For dette er langt fra amerikansk, og langt fra banalt...

Teksten i Robyns Show Me Love er på en må nøkkelen til hele filmen. "Show me love. Show me life. Show me what it's all about." Dette er en usminka fortelling om den vanskelige ungdomstida, nærmest en dokumentar, her er det ingen filmatiske fiksfakserier. Jeg er overbevist om at alt som skjer i filmen kunne skjedd, og skjer, på ethvert sted egentlig. Selv om settingen er en småby, er problemstillingen og handlingen universal for i alle fall hele den vestlige verden. Det handler om den mildt sagt frustrerende perioden i livet som hele tida ligger i ytterkantene av helvete og paradis. Du lengter nok ikke tilbake, men likevel gjør du det likevel, fordi alt i utgangspunktet var så enkelt og utvetydig. Svart/ hvitt på en måte. Det handler om å finne seg sjøl, og å være annerledes. Du vil kjenne deg igjen, identifisere deg med personene, leve deg inn i deres konflikter og dermed bli både rørt, provosert, trist og glad. Du får virkelig ikke lov til å være uberørt av denne filmen. Du må ta stilling til den. Fordi den handler om deg sjøl.

Filmen viser hvor vanskelig det er å ikke ha noen venner og føle seg som verdens mest ensomme. Hvordan det å være i gjengen, men ikke føle seg hjemme der. Hvor vanskelig det er å være foreldre. Det vinglete forholdet mellom søsken. Og alt det andre fra denne tida. Den tar oppgjør med de fordommene du måtte ha mot kjærlighet mellom to av samme kjønn, og de som har problemer med romantikken i denne filmen må i alle fall gå inn i seg sjøl. Filmen skildrer den universelle kjærligheten mellom ungdommer, og at den her er mellom to jenter, gir en ekstra kraft til poenget. Den viser at det uoppnåelige er mulig. I alle fall burde være det. Når vi hører "The only one I want. She was a superstar." i Broder Daniels Whirlwind symboliserer det at Elin for Agnes er en "superstar". Det illustreres også i diktet Agnes har skrevet ("du är min sol..."). Ironisk nok har spesielt personen bak Agnes, Rebecca Liljeberg, sjøl blitt en uoppnåelig "superstar" for mange tenåringer over hele verden.

Som tidligere nevnt veit vi at det ikke kan vare evig slik filmen ender. For forelskelsen er vel i utgangspunktet dømt til å ta slutt. Sånn er ungdomstida. Elin og Agnes drikker O'boy! De er ennå barn. Derfor er det bra filmen slutter som den gjør. Så vi kan drømme oss litt bort. La være å tenke på de problemene som kommer, hva foreldre og venner vil si. Dette var ikke ment å være noen ut-av-skapet fortelling, derimot en realistisk og positiv film om ungdomstid, kjærlighet, svik og alt det andre.

Språket og dialogen driver virkelig Fucking Åmål til det den er. Lukas Moodysson har med sin unge alder skrevet et manus som tar ungdommen helt på kornet. De unge skuespillerne fikk også improvisere mye under innspillingen. Replikkene er aldri dumme eller pinlige, som vi kjenner så alt for godt fra norsk film. Det er så ekte at mange voksne nok vil føle seg beklemte; de føler at de trenger inn i ungdommenes hemmelige sfære og liker kanskje ikke at det er som det er. Likevel skal vi ikke sensurere. Da hadde det bare blitt dumt og platt, slik mye såkalt ungdomslitteratur er i dag. Personlig tviler jeg på at filmen ville gjort seg spesielt godt på norsk. En titt i den norske oversettelsen av boka bekrefter det. Her har mange geniale replikker blitt redusert til relativt tørt og skriftlig bokmål. De snakker om en amerikansk remake, men jeg tviler sterkt på om Hollywood klarer å lage en film som dette. Og hvorfor lage en nyinnspilling, den kan jo aldri måle seg med originalen?

Filmteknikken er enkel, men likevel genial. Teknikken har mange dogme-preg, men Moodysson har ikke fulgt dogme-reglene med hensikt. I motsetning til det du kan få inntrykk av er det er faktisk bare et par scener som er filma med håndholdt kamera. Den håndholdte effekten oppnås ved mye panorering. Det er ikke mange kutt, som ødelegger opplevelsen i mange norske filmer. Mye zooming gir også et flott resultat. Fucking Åmål er filma på 16 mm negativfilm, og deretter overført til 32 mm, som gjør at bildet får et kornete og grovt slør over seg; et slags "grumsete" hjemme-video preg. Noen reagerer negativt på dette, men det passer veldig godt til filmens nærmest dokumentariske uttrykk. Fargene er litt diffuse og matte, men det gir et veldig naturlig bilde. Dette var en lavbudsjettfilm, derfor hadde de ikke råd til det nyeste utstyret. Samtidig hadde de muligheten til å bruke mindre og eldre kameraer, som også krever lite kunstig lyssetting (igjen et dogme-trekk). Alt dette er nok mest interessant for filmkjennere. Det er ikke sikkert du legger merke til dette i det hele tatt eller oppfatter det på denne måten. "Dogme" er en betegnelse på filmer som følger visse regler, bl.a. ingen kunstig lyssetting, ingen rekvisitter, kun filming på location og håndholdt kamera. Det kom som en reaksjon på dagens jag etter å bruke stadig flere spesialeffekter i film uten å bygge det på en god historie, som alltid er det viktigste for at en film skal være god (om enn ikke en publikumssuksess).

It's so easy to laugh it's so easy to hate it takes guts to be gentle and kind Morissey

Lukas Moodysson har både skrevet manus og stått for regien. Han blei født 17. januar 1969, og hans relativt unge alder kan nok si noe om filmens suksess. Allerede som 17-åring gav han ut sin første diktsamling. Det blei seinere flere og også en roman (Vitt Blod, 1989). Lukas utdanna seg til å bli regissør på Dramatiska Institutet, der han stod bak flere kortfilmer. Det var en Mörk och Stormig Natt (1995) var hans første, En Uppgörelse i Den Undre Världen (1996) blei prisbelønt under studentfilmfestivalen i München. Bara Prata Lite (1997) har deltatt i mange festivaler både innenfor og utenfor Sverige. Fucking Åmål var hans første langfilm. Han regisserte også Broder Daniels musikkvideo til Work og skreiv manus til TV-serien Det Nya Landet (2000). Favorittfilmen hans er Mike Leighs Secrets & Lies. Vi får krysse fingrene for hans neste film, Tilsammans, som kommer til høsten. Handlingen foregår i et hippiekollektiv på 70-tallet, og også denne filmen blei spilt inn i Trollhättan. Innspillingen begynte 27. oktober 1999. Lukas er vegetarianer (som undertegnede) og er ikke redd for å propagandere for det.

Rebecka Månstråle Liljeberg blei født 13. mai 1981 i Turinge og har seinere bodd på mange småsteder som ligner på Åmål. Nå bor hun i Stockholm, og trives godt der. Hun kjenner seg igjen mange steder i Fucking Åmål, og kan også identifisere seg med Agnes, selv om hun aldri har blitt mobba. Hun likte seg heller ikke på ungdomsskolen. Som 15-åring flytta hun hjemmefra, og noe seinere flytta hun også sammen med filmregissøren og 26 år gamle David Flamholc (28.09.74). Hun opplever ikke aldersforskjellen som problematisk, og de fleste vennene hennes er også eldre enn henne. Hennes største hobby er "datorer", og hun har lagd hjemmesider for flere bedrifter. Rebecca ønsker ikke å fortsette som skuespiller, men utdanner seg til barnelege.

Skuespillerprestasjonene i filmen er jevnt over veldig gode, i og med at de fleste av skuespillerne ikke har spilt i en langfilm før. Jeg er spesielt fascinert over innlevelsen Rebecca spiller Agnes. Hun er virkelig en fantastisk skuespiller. Bare måten hun kommuniserer på er helt utrolig. Hun snakker tydelig og kontant i familiære sammenhenger, mens er ellers veldig kortfatta. Måten hun beveger øynene på i scenen der Alexandra Dahlström, som spiller Elin, spør om hun vil bli med til festen er bare noe som må oppleves (se bilde forrige side).

Rebecca (eller Rebecka) starta sin karriere i julekalenderserien Sunes Jul (1991). Hun spilte i filmene Närkontakt (1997) (last ned fra www.canit.se/~bigmac), Där Regnbågen Slutar (1999), Sherdil Tigerhjärta (1999) og Födelsedagen (2000), TV-seriene Längtans Blåa Blomma (1997), Op: 7 (1999) og Skärgårdsdoktorn (2000), og teaterstykket Casabalkan (1998). I tillegg er hun med i den andre sesongen av TV-serien Eva & Adam (1999) som Frida. Siden NRK1 sender den første sesongen i disse tider (våren 2000), burde nok sesong to også dukke opp en gang.

Alexandra Dahlström blei født 12. februar 1984, og var 14 år da Fucking Åmål blei spilt inn i 1998. Hun bor i Stockholm, og har begynt på videregående (samfunnsfag linja). Mora hennes er russisk, mens faren er svensk. Alexandra er glad i å gå på skolen. I motsetning til Rebecca er hun ledig på markedet, men er ikke så interessert i å ha kjæreste. Hun er lei gutter, som Elin i filmen. På mange andre måter var hun også veldig lik sånn Elin var da hun var 14 år. Seinere har hun forstått at det er andre ting enn Vecko-Revyn og utseende som teller, og har avslått flere intervjuforespørsler fra dette bladet. At hun har vært med på lister over de 100 mest sexy i Sverige forstår hun ikke. Hun vil ikke stille opp som forsidejente i slike blader. Antageligvis kommer hun til å fortsette som skuespiller. Filmdebuten hennes var Sanning eller Konsekvens (1997). Hun har også spilt i Tomten Är Far Til Alla Barnen (1999), TV-serien S:t Mikael (1998) og hun debuterte på scenen i september 1999, i Kranes Konditori på Dramaten.

Rebecca og Alexandra fikk rollene ved å bli kontaktet direkte. Alle de andre unge skuespillerne blei plukket ut på audition i Trollhättan og Stockholm. Erica Carlson (født 1981), som spiller Jessica, kommer fra Trollhättan, og har alltid villet bli skuespiller. Hun utdanner seg også i den retningen. Dette er hennes debutfilm. Kanskje har du sett henne som programleder i TV-Huset på svensk Z-TV? Faktisk er også Mathias Rust (født 1982) og Stefan Hörberg (født 1981), som spilte henholdsvis Johan og Markus, fra Trollhättan. De har gått på teaterlinja, og ønsker å bli skuespillere. Mathias spiller i bandet Mathias Rust & 0520, som gav ut et album sommeren 1999. Ellers møter vi Josefin Nyberg som Viktoria, Ralph Carlsson som pappa Olof, Maria Hedborg som mamma Karin, Axel Widegren som lillebror Oskar, Jill Ung som mamma Birgitta og Lisa Skagerstam som Camilla.

Det blei mye oppstyr rundt Guldbaggan 1998, hvor Fucking Åmål var nominert i seks kategorier, og vant i fire av dem. Stemningen under hele utdelingen var veldig laber, og den blei ikke bedre da Lukas sa at filmen måtte ut av operaen. Han viste like gjerne fingeren til de som peip mot han. Han proklamerte blant annet også for at folk ikke måtte være slemme mot barn, holde fartsgrensene, og ikke spise kjøtt (merkelig hvor vanskelig det er å forstå :)). Dessuten holdt han på i over fem minutter...

Alexandra Dahlström var kjent for sine til tider sleivete utsagn i media, spesielt i 1998 rett før og etter Fucking Åmål premieren. Hun har blitt mer profesjonell etter hvert, men det gjorde og gjør nok sitt til at hun ikke alltid blir tatt helt alvorlig. Heller ikke på Guldbaggan blei hun hørt. Hun fikk bare sagt "Jag tycker det är lite tråktigt med all sexism og utseendefixering..." før programleder Loa Falkman avbryter henne med ordene "Du, mitt lilla hjärta, det är så att...". Denne nedlatende tonen provoserer henne naturligvis, og hun utbryter "Förminska inte mig nu!", og forsøker å si noe mer, men Loa er allerede i gang med å introdusere et musikkinnslag. Lukas protesterer også. Alexandra gjør CP-tegnet bak ryggen på Loa før de går av scenen. Det er klart at han bare behandla henne slik fordi hun var ei søt jente på 15 år.

Musikken i Fucking Åmål forsterker virkelig inntrykkene i de mange stemningsfulle scenene. Det er stort sett relativt ukjente svenske artister, uten at det er noe negativt. Klassikere som Når Vi Två Blir En med Gyllene tider, og I Want To Know What Love Is med Foreigner er også med. Broder Daniel bidrar med tre veldig bra sanger, spesielt Underground og Whirlwind. Adagio per flauto; Archi ed organo er veldig trist og stemningsskapende, mens Lars Gullins Danny's Dream bringer filmen til et hverdagsnivå. All musikken har en mening og relevans i forhold til filmen. Soundtracket inneholder også lydklipp fra noen av de beste øyeblikkene i filmen (selv om noen mangler).

Som du vil skjønne, er det for en gangs skyld ikke bare undertegnede som liker denne filmen. Jeg har faktisk hele verden med meg, bare med unntak av Harald Kolstad i Dagsavisen og hans meningsfeller, og de er det heldigvis ikke mange av. Faktisk lå Fucking Åmål på tredjeplass over norske filmkritikeres favoritter fra 1999. Disse korte sitatene gir naturligvis ikke filmen den respekt den bør få; det gir i det hele tatt veldig få anmeldelser, som er ganske så overfladiske. De har antageligvis sett filmen bare en gang (det burde egentlig vært forbud mot å anmelde en film etter førsteinntrykket). De beste filmene må nemlig modnes i deg, og blir bedre og bedre for hver gang. Undertegnede er oppe i 9 ganger når det gjelder denne.

«Antagligen Sveriges bästa film - någonsin!» Aftonbladet, Sverige

«Noe av det flotteste, stolteste, mest livsbegjærende jeg har sett» Varden, Norge

«En sår, morsom, varm film, dette, fri for klisjeer og med en herlig dialog, hvor mennesker og miljøer er tatt kjærlig observant på kornet.» Dagbladet, Norge

«Kærlighed ved første blik» Information, Danmark

«Suberb» San Francisco Chronicle, USA

«In its understanding and empathy, this film makes room for all of us, creating a world we will cherish no matter who we are or whom we love.» LA Times, USA

«Ein wunderbares Stück Kino über jene Zeit des Lebens, in der einem die Welt zu eng ist, und wahres Glück bedeutet, das perfekte Mischungsverhältnis für Schokoladenmilch zu kennen.»Kino, Sveits

«Jeg synes Fucking Åmål er en film som viser ungdomslivet i Sverige. Rebecca (Agnes) og Alexandra (Elin) spiller veldig bra til og være så unge. Jeg synes filmen er en fin reklame for O'boy. Derfor vil jeg gi filmen en femmer.» Geir Thomas Bergerud (13 år)

«(..) filmatisk sett tv-banal inntil fortvilelse, dramatisk sett tynn og platt og lite troverdig, psykologisk sett grunn.»

Så må det selvfølgelig komme en som kaller seg Harald Kolstad fra Dagsavisen og ødelegge alt. «Jeg er kritiker, og jeg vil kritisere!». Han har tydeligvis misforstått både ett og annet når det gjelder film (jamfør Yngve Sæther, Film & Kino 1/99). Ellers forbigås han i stillhet. Han fortjener ingen oppmerksomhet...

Fucking Åmål er en lavbudsjettfilm som aldri var tiltenkt noen stor suksess utenfor Sverige, og heller ikke å treffe et så bredt publikum som den gjør. Lukas Moodysson hadde et ganske nøkternt forhold til filmen sin før den hadde premiere, og er fortsatt litt redd for all den positive omtalen filmen har fått Han er veldig sjølkritisk, og gir den fire av fem mulige poeng. Filmen kosta 9,5 millioner svenske kroner, og det er omtrent halvparten av normale produksjonskostnader for svenske spillefilmer. Billettinntektene må nå ligge over 100 millioner. Filmen har gjort det minst like bra i Norge som i Sverige (over 400000 besøkere), og var den nest best besøkte på norske kinoer 1999. I Sverige blei den sett av 850000. Filmen har for øvrig fått alt for mange priser til å liste opp her på festivaler over hele verden, bl.a. på filmfestivalen i Berlin. Fucking Åmål stakk også av med hele fire priser under Guldbaggan (beste manus, beste regi, beste kvinnelige hovedroller og beste film), Sveriges svar på Oscar. Den var Sveriges Oscarkandidat, men dessverre blei den ikke nominert. Filmen har i løpet av fjoråret og nå i vår blitt lansert over hele verden, og den har en trofast tilhengerskare overalt hvor den blir vist. Siden dette er en "liten" svensk film regnet man nok ikke med det største besøkstallet, og markedsføringen i Tyskland og Østerrike var heller ikke den beste. Nå kan nok temaet bli litt for sterk kost for enkelte, spesielt i USA, hvor de også er veldig lite glad i filmer som er teksta. Den blei derfor bare vist i storbyer som Los Angeles i en kort periode. Og om tittelen Fucking Åmål var oppsiktsvekkende i Europa, hadde den i alle fall vært det i USA, derfor blir den der markedsført som Show Me Love. Tittelen var for øvrig i utgangspunktet en spøk fra Lukas Moodyssons side, men den blei godt mottatt, om enn ikke i Åmål (før de fikk lese manuset). Nå er de veldig fornøyde. Personlig er jeg veldig glad i den amerikanske tittelen også, fordi den forteller om filmens innhold på en annen måte. Show Me Love fikk god omtale av kritikerne også i USA, og anmelderen i Los Angeles Times mente den ikke burde plasseres i smalfilmbåsen den vel hadde havna i. Men det blir noe rart når Anita Gates i New York Times mener filmen har en del sjarm og en vinnende enkelhet, men at den ikke er altfor dyp. Ikke nok med at Fucking Åmål er en av de dypeste filmene jeg har sett, så kan vel ikke amerikanerne skryte av storproduksjon av spesielt dype filmer. I Tyskland og Østerrike blei den vist både i (en ganske dårlig) dubba versjon og i originalversjon under tittelen Raus aus Åmål (Ut av Åmål) i mars og april i år. Filmen er ferdigspilt på kino i de fleste land nå, og har blitt vist i blant annet Frankrike, Italia, Nederland, Sveits, Australia, Canada, Russland, Japan og Kroatia, i tillegg til de jeg har nevnt. Nå venter de (kanskje forgjeves) på videoen, men det er i alle fall klart at det blir tysk DVD/ VHS lansering nærmere jul.

Lukas Moodysson har også gitt ut manuset til Fucking Åmål i bokform, i tillegg til noen bonusscener, litt om produksjonen, en del bilder og andre morsomheter. Boka er kanskje mest for hardcore-fans og filminteresserte, men jeg synes i alle fall den er veldig interessant. Manuset gjør deg oppmerksom på en del detaljer du ikke legger merke til når du ser filmen, og gir også litt mer utfyllende informasjon. Med tanke på at den norske utgaven bare koster 39 kr (billigere enn Donald Pocket!), er den absolutt verdt å skaffe seg. Jeg vil nok egentlig anbefale deg å kjøpe den svenske utgaven, som koster 66 skr (utsolgt fra forlaget - fort deg!). En del av stemningen blir borte i den til tider ganske platte norske oversettelsen.

Fucking Åmål har endelig kommet ut på DVD nå våren 2000, etter mange utsettelser. Den distribueres av Sandrew Metronome. Til å være en helnordisk utgivelse, er dette veldig bra, for du får med både kommentarspor med Lukas Moodysson (som er veldig interessant!), en trailer og noen tekstsider om filmen, skuespillerne og regissøren. Bildeformatet er omtrent 1.78:1 Letterbox. Bildekvaliteten kan som jeg har beskrevet før virke "dårlig", men det har ingenting med DVDen å gjøre, selv om bildet nok virker ekstra "grumsete" på DVD, som er kjent for den klare bildekvaliteten. Lyden, som er i Dolby Surround, holder seg stort sett i senter- og fronthøyttalerne, men dette er jo et drama, og da er ikke lydeffektene spesielt viktige. Det er derimot musikken, så kjør på høyt volum! Jeg kunne ønska meg flere sceneinndelinger, tolv blir i minste laget (menyen er for øvrig gjort veldig bra, med "full motion" menyvalg). Det finnes menyer og undertekster på svensk, norsk og finsk. Jeg anbefaler deg å se filmen uten tekst, fordi det alltid gir deg en bedre filmopplevelse (velg i det minste tekst på originalspråket om du må kjøre på lavt volum). De norske tekstene er dessuten ganske dårlige til tider. Det finnes en egen dansk DVD utgave av filmen distribuert av Scanbox, som inneholder danske menyer og tekster, men ellers er den identisk denne. Nå er det litt rart at de ikke også har lagt med andre europeiske tekster på filmen, i alle fall engelsk og tysk, siden andre europeere nærmest "skriker" etter å få filmen til odel og eie. Men en tysk utgivelse er i alle fall venta til sommeren/ høsten, og de vil vel ha avtale med egne distributører der. Filmen har heller ikke kommet ut på VHS i andre enn de nordiske landene. Den distribueres også av Sandrew, og presenteres i det originale kinoformatet med norske undertekster. Naturligvis kunne man ønska mer ekstramateriale på DVDen, spesielt de bortklipte scenene, en behind-the-scenes dokumentar og intervjuer med skuespillerne eller t.o.m bare noen stillbilder. Men det var vel er spørsmål om penger, Fucking Åmål er en "liten" film, og DVD er fortsatt et smalt format. Vi får se hva de gjør med den tyske utgaven, som kommer til sommeren. DVDen leveres i Keep Case og koster mellom 179 og 250 kr (206 kr på www.boxman.no).

Fucking Åmål blei produsert av Memfis Film/ Trollywood (Trollhättan) i samarbeid med Film I Väst, SVT Drama Göteborg og Zentropa Productions (Danmark). Distribuert av Sonet Film i Sverige, Sandrew Metronome i Norge, Strand Releasing i USA og Concorde i Tyskland. Filmen hadde 11 års aldersgrense på kino i både Sverige og Norge.

Det er ikke sikkert mange husker Fucking Åmål om tjue år. Men jeg håper det. Jeg håper Fucking Åmål blir relansert med samme suksess som Grease blei i 1998. Og jeg håper vi kan ta fram den gamle støvete DVD-plata og drømme oss tilbake. Til en tid som er forbi... Og på samme må som Grease like mye tiltater oss, som dagens ungdom, håper jeg Fucking Åmål vil ha den samme udødelige kvaliteten ovenfor datidas ungdom. Det er nok en illusjon, men jeg mener at Fucking Åmål er vel så er vel så viktig nå det gjelder realisme og jordnærhet. I alle fall veit jeg at The Matrix er glømt om tjue år. En film noen journalister hadde prestert å ta med på sin ti-på-topp liste for 1999 uten å ta med Fucking Åmål. The Matrix har ingenting med virkeligheten å gjøre. En meningsløs og ganske latterlig film synes jeg egentlig. I alle fall akkurat nå.

Noen anmeldere av Fucking Åmål har falt i fellen å stemple dette som en ungdomsfilm, og dermed er den ikke så viktig. Men dette er en film for alle; det er ingen film som skal settes i en ungdomsbås. Faktisk er jeg litt overraska over at den har vært en suksess blant ungdommen i så stor grad. Men skulle tru dagens ungdom krevde mer action og at en slik historie drevet kun av drama og følelser lett blei for kjedelig. Det stemmer til en viss grad i andre land, for eksempel i Østerrike og Nederland blei den stort sett av folk i tjueåra. Jeg trur nok man må være nesten passert ungdomsstadiet (18 og oppover) for å ha evnen til å forstå filmen fullt ut, og ikke bare synes det er en morsom film med kul dialog (som kanskje t.o.m. ikke var ment å være morsom der de ler). Noen oppfatter ikke budskapet, og synes nok Elin er litt kul, men i alle fall Agnes er bare "ekkel" og dum. Og det ødelegger jo alt. Ellers er dette en film absolutt alle burde se, og spesielt de som har motforestillinger mot den i forkant. Dette er nok den viktigste filmen jeg har anmeldt i KP noensinne, så sammenlign den for all del ikke med tidligere seksere. Et terningkast er egentlig alt for banalt og overfladisk i forhold til denne filmen. For øvrig er det også den første svenske filmen KP har anmeldt, men jeg garanterer deg nå at det ikke blir den siste.

Fucking Åmål er herlig fri for unødvendige og meningsløse vold- og actionsekvenser. Naturligvis betyr det også at filmen kan virke kjedelig for de som ikke klarer å leve seg inn i historien, hvor usannsynlig det enn høres. Barn under 11 år vil nok ha problemer med å identifisere seg med handlingen, og henge seg opp i enkeltscener og enkeltsitater, og ikke leve seg inn i den totale handlingen. Dette kan virke negativt og ødeleggende for filmen, så de bør nok forklares hva det egentlig handler om. Du bør være 15 år for å få en full forståelse. Nå kan nok mange i "fjortisalderen" være lite tolerante ovenfor homofili, men det vil forhåpentligvis bedre seg etter at de har sett denne filmen. Eller når de blir noen år eldre. Ellers er dette en film absolutt alle burde se og spesielt de som har motforestillinger mot den i forkant.

Det eneste negative er at nå virker alle andre filmer meningsløse i forhold til denne...

Du synes sikkert dette var en lang omtale, men jeg garanterer deg at den kunne og burde vært mye lenger. Her er det utrolig mange fordypninger og aspekter jeg har måttet fjerne av plasshensyn. På KPs Internetsider ligger mer utfyllende utgaver (get.to/kp). Likevel er dette i det minste en god innledning til å studere fenomenet og kultfilmen Fucking Åmål videre...

Helt til slutt vil jeg sitere Yngve Sæther i Film & Kino 1/99, som har skrevet en utrolig bra artikkel om filmen. Han uttrykker mange sider av filmen bedre enn jeg gjør, men jeg kan og vil ikke kopiere de poengene og slutningene han trekker. Hele artikkelen ligger på KPs hjemmesider (get.to/kp).

     «Fucking Åmål er en dypt humanistisk, livsbejaende film om vennskap. Det er den typen film der du går ut fra kinoen med sangen fra rulleteksten i hodet. Fordi du vil ha det slik selv. Slik som de i filmen. Bli forelsket og drikke O'boy.
     Selv om du ikke er tenåring lenger.
     Show me love. Show me life. Show me what it's all about...»

Undertegnede kan til og med være tenåring (litt til) og se Fucking Åmål om igjen og om igjen. Mens jeg drikker sjokolademjølk. Hadde nesten glømt hvor godt det var...

Denne artikkelen er identisk med den som stod trykket i papirutgaven av KP 1/00. Det finnes også en lengre utgave – en slags «Director's Cut» eksklusivt for internett. På den annen side er ikke den like godt redigert og gjennomarbeida. Arbeidet på denne artikkelen blei avslutta 1. mai 2000 og vil ikke bli oppdatert. For oppdaterte nyheter om skuespillerne og filmens internasjonale lansering, se oebfa.com. Tilrettelagt for utskrift. Undertegnede har skrevet en norskstil basert på denne og den fullstendige artikkelen. Den kan leses på min private side, og er i enda større grad gjennomarbeida, men også først og fremst relatert til boka, ikke filmen.