Aftenposten Interaktiv - kulturartikkel


Sterk svensk debutfilm film 
Fredag 19/3-1999 

FUCKING ÅMÅL
  Colosseum/Saga/Soria Moria:
  Svensk
  Regi: Lukas Moodysson, med Alexandra Dahlström, Rebecca
Liljeberg, Erica Carlson
  Sterk debut med ujålete skildring fra et ungdomsmiljø
  Her kommer et feiende friskt pust fra ungdomsmiljøet på et
innestengt småsted, slik det oppleves av enkelte som må
tilbringe formende år der. Det virker så tilforlatelig at
man nesten får følelsen av å se et doku-drama.
  Formmessig er filmen skåret til benet, uten videre
fiksfakseri eller hipp hopping med kameraet.
Spillefilmdebutanten Lukas Moodysson har en historie å
fortelle og en livsfølelse å formidle, og gjør det på
tilsynelatende enkleste vis. Det kan være vanskelig nok.
  De unge skuespillerne kan tydeligvis kjenne seg igjen i
de frustrerte rollefigurene sine, som de gir liv og
replikker til med største naturlighet. Jentene som spiller
Elin på 14, storesøsteren Jessica og innflytterjenta Agnes
på 16, leverer flotte tolkninger av tre ulike typer og
deres sorger, lengsler og legninger. Agnes, som vil bli
forfatter og leser Edith Södergran når ungpikesmertene blir
for påtrengende, har den sterkeste karakteren av dem, mens
Elin er morojenta som holder på å eksplodere av kjedsomhet
og irritasjon over å måtte bo i Åmål, og ikke klarer å
bestemme seg for om hun skal bli modell eller psykolog.
  Det er en til dels ubehagelig og trist, dels morsom,
befriende og realistisk liten film som bekrefter tittelen
på, om ikke innholdet i, en sterk ungdomsskildring fra
tidlig 80-tall: "Å være ung er for jævlig". Eller for å si
det med Karin Boye: "Ja visst gör det ont när knoppar
brister".
  Moodysson viser hvordan det kan gjøre vondt blant
selvopptatte ungdommer i et velfødd sosialdemokrati i en
nordlig verdenskrok på tampen av et årtusen. Det er til å
smile, le og gråte av.
  Den unge filmskaperen er utdannet ved Dramatiska
Institutets regilinje. Allerede som 17-åring debuterte han
med en diktsamling, og har siden utgitt fem bøker. "Fucking
Åmål" har han skrevet selv, i et sprog som tar ungdommene
på alvor.
  Den sterke debutfilmen virker ujålete og sannferdig i
sin upretensiøse søken efter et genuint uttrykk for å
formidle noe som angår oss mennesker. For svensk film og
generasjonen(e) efter en Jan Troell og en Stefan Jarl lover
det godt. Som "dogmefilmene" - uten sammenligning forøvrig -
har gjort det for Danmark.
  Det handler om å komme "back to basic" - med ny kunnskap,
ubestikkelig vilje og opplagt talent. Gjerne på
lavbudsjett.
  EDEL BAKKEMOEN

Copyright © 1998 Aftenposten AS.


Lasta ned fra OEB
http://welcome.to/oeb
kvernan@netcom.no